Fylkeskommunen kan få flere oppgaver

Fylkeskommunen er ofte beskrevet som et politisk nivå som bare de færreste følger med på, selv om fylkene omfatter store budsjetter.

Fylkene har diverse oppgaver som samferdsel, tannhelse, næring og kultur. Litt blanda drops. Norge har 15 fylker. Deler vi alle innbyggere på antall fylker, får vi et snitt på ca. 400.000 – og det er vel egentlig ikke så mange.

Det er en kjent sak at kommunedirektørene i landet oftere peker på behovet for endringer i kommunestrukturen, mens politikere er langt mer tilbakeholdne. Kanskje dette bunner i egeninteresse?

Samtidig er det tøffere økonomiske tilstander i Kommune-Norge, og det er stadig flere konflikter mellom administrativ og politisk ledelse.

Og samtidig peker alle på behovet for bedret koordinering mellom kommunene og strenge krav til nødvendige kompetanse i generalistkommunene. De skal som kjent levere alle pålagte tjenester.

Senterpartiet forsøker å ta ledelsen innenfor kappløpet om hvem som er kommunenes beste venn, men «det beste er kanskje det godes verste fiende» – eller hva?

Det er vel bare styrkede regioner som kan bremse sentraliseringen, og ikke all denne tilfeldige sandpåstrøingen i distriktene fra Senterpartiet.

Fylkeskommunene kan kanskje spille en slik rolle, som regionale kraftsentre?

Mange kommunale oppgaver kunne løftes til fylkeskommunen. Det ville kunne lette trykket på kommunene. Det kan være skoler, sykehjem, barnevern, reguleringsplaner (naturvern), næringsutvikling (felles arbeidsmarked), bibliotek og anskaffelser.

Kommunene kunne ha en rolle som bydeler i et fylke, med større fokus på primærtjenester som barnehager, hjemmehjelp, psykisk helsestøtte, barn og ungdom, frivillighet og lokal kultur.

Dette ville kunne være en god løsning, i stedet for å tvinge alle kommuner til å slå seg sammen.

Vi er spent på hva kommunekommisjonen greier å løfte av innovative perspektiver.