Avisene leverer på oppdraget – nå må politikerne agere

«Det viktigste i verden skjer der du bor». Det gamle slagordet fra Namdalsavisa og Romerikes Blad har tålt tidens tann bedre enn det meste annet i mediebransjen.

Lesertallene som Mediebedriftene publiserte nylig, bekrefter denne sannheten nok en gang: Folk vil vite hva som skjer i nabolaget, i kommunestyret, i bydelen og på løkka.

Lokalmediene har vært, og er, en hjørnestein i den norske demokratiske infrastrukturen. Demokratiet bygges nedenfra og opp. Lokaljournalistikken baner vei for den offentlige samtalen, forståelsen for de politiske prosessene og tillit til institusjonene. Alt starter på lokalplan og kommunenivå.

De ferske tallene viser at den største veksten i digitale lesere kommer nettopp i lokalavisene, og ikke minst i Amedias publikasjoner.

Antall lesere går opp i våre aviser over hele landet, med Avisa Oslo, Avisa Gaula og Romerikes Blad som gode eksempler.

Veksten vi nå opplever i antall lesere, er ingen tilfeldighet. Den er resultatet av to drivere som virker sammen.

For det første handler det om hardt arbeid. Hver dag, året rundt, er våre journalister til stede i bygder og byer, tett på folks liv. De rykker ut, de rapporterer, de graver, og de forteller historiene som bygger identitet og holder makten ansvarlig lokalt. Uten denne tilstedeværelsen finnes det ingen vekst.

For det andre handler det om industriell kløkt. I Amedia har vi innsett at selv om journalistikken er lokal, må teknologien være felles. Vi har bygget en digital grunnmur og en infrastruktur som binder avisene våre sammen. Gjennom totalabonnementet +Alt har vi gitt over 400.000 abonnenter tilgang til alt innhold fra hele landet.

Dette grepet gjør at en god sak fra Nordlys kan leses av en bergenser, og en avsløring i Sandefjords Blad når ut til hele nasjonen. Slik får journalistikken et større publikum, og den norske demokratiske infrastrukturen styrkes.

Vi har bevist at betalingsviljen for redaktørstyrt journalistikk er høy, så lenge produktet er godt og tilgjengelig.

Men det er et alvorlig paradoks i disse tallene. Denne veksten skjer delvis på tross av norsk mediepolitikk.

Mens Amedia investerer tungt for å sikre en opplyst offentlighet i et marked som stadig blir mer digitalt, opererer norske politikere med et virkemiddelapparat som stammer fra papiravisens gullalder.

Vi møter to konkrete hindre som må fjernes hvis denne positive utviklingen skal fortsette:

1. Moms-fellen: Regjeringen fjernet i 2023 det plattformnøytrale momsfritaket. Det betyr at tekst er momsfritt, mens lyd og levende bilder kan bli avgiftsbelagt.

Grensene for når det skjer, er uklare. Dette hemmer oss i kampen om de unge brukerne og er en direkte gavepakke til globale aktører som ikke forholder seg til norsk redaktøransvar.

2. «Straff» for innovasjon: Produksjonsstøtten har stått stille i realverdi siden 1994, noe som gjør at stadig flere medier får stadig mindre. Verre er det at dagens regelverk heller ikke anerkjenner digitale brukerinntekter fullt ut.

Inntekter fra moderne abonnementsløsninger som +Alt, som nettopp sikrer at journalistikken når flere, teller ikke med i beregningsgrunnlaget. Vi straffes økonomisk for å lykkes digitalt.

Norske aviser leverer varene. Vi omstiller oss, vi digitaliserer, og vi vokser. Nå er det på tide at politikerne gjør sin del av jobben. Vi trenger en mediepolitikk som forstår at journalistikk er journalistikk, uavhengig av om den leses, sees eller høres.

Det viktigste i verden skjer der du bor. Våre 108 norske mediehus og redaksjoner skal jobbe knallhardt for at det skal finnes levedyktige digitale aviser til å fortelle om det, også i fremtiden.

Men skal vi lykkes med det, kreves det også politisk handling.