Annonse
Debatt
Alle kriser starter i en kommune
Kan situasjonen som 55 millioner spanjoler opplevde – omfattende strømbrudd – skje i en norsk kommune?
Publisert
Sist oppdatert
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Svaret er ja. DSBs ferske kommuneundersøkelse 2025 gir innsikt, men også grunn til bekymring. Nye utfordringer krever nye løsninger.
Cyberangrepet mot Østre Toten kommune var en vekker for Kommune-Norge. På få timer ble systemene lammet, og livsviktige tjenester måtte improviseres.
Vannforsyning er en av de mest kritiske tjenestene som kan svikte ved strømbrudd.
Lærdommen var tydelig: Alle kommuner må kunne driftes offline. Dette krever raske, lokale løsninger for å sikre liv og helse. På sykehjem ble bjeller delt ut, slik at beboere kunne varsle behov for hjelp.
Denne bevisstheten er styrket i 2025, etter at nødmeldetjenesten har falt ut to ganger allerede i år. Kommunene har vært nødt til raskt å etablere alternative løsninger, som å sende beredskapspersonell til strategiske veikryss.
TV-bildene fra hendelsene viste tydelig at robusthet i praksis handler om fysisk tilstedeværelse. Samtidig trenger vi nye teknologiske løsninger.
DSBs kommuneundersøkelse i 2025 viser at 38 prosent av kommunene ikke har planer for kommunikasjon med innbyggerne ved langvarig bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon.
Dette er alvorlig. Når mobilnett og internett faller, må kommunen ha en plan for kommunikasjon. Her har mange fortsatt store sårbarheter. Samtidig er ikke svaret like selvsagt.
Vannforsyning er en av de mest kritiske tjenestene som kan svikte ved strømbrudd. 79 prosent av kommunene har en plan for distribusjon av nødvann. Utfordringen er at bare 37 prosent har trent på scenarioer hvor drikkevann mangler. Som alle som har jobbet med beredskap har erfart; øvelse gjør mester.
En kommune som mister strøm og vann vinterstid, vil møte enorme utfordringer, både helsemessig og samfunnsmessig. Dette er ikke lenger et teoretisk scenario, men en sannsynlig utfordring.
Det som redder oss, er at norske kommuner fortsatt har en styrke som ikke kan digitaliseres: Nærhet til folk. Kommunene er fysisk til stede der folk bor. Denne nærheten må utnyttes mer systematisk i beredskapsarbeidet.
80 prosent av kommunene har etablert beredskapsråd, og nesten alle har en overordnet beredskapsplan. Dette gir et godt grunnlag, men det er tydelig at praktisk trening, lokal improvisasjonsevne og konkret planlegging fortsatt må styrkes.
I en tid med økt usikkerhet og nye risikobilder – cyberangrep, ekstremvær, bortfall av kritisk infrastruktur – er det ingen tvil: Alle kriser starter i en kommune. Derfor må løsningene også finnes der.
