Annonse
Nyheter
Stor tvist om liten pause
Betalt spisepause eller ikke? Spørsmålet har ført til strid og aksjoner i Kristiansand kommune, der noen kan spise matpakka med lønn, andre ikke. Nå skal saken løses på sentralt hold.
Mens de ansatte på kommunehuset kan nyte matpakka i betalt spisepause, må de utearbeidene jobbe en halv time lenger hver dag fordi spisepausen deres ikke er betalt av arbeidsgiver.
Nå skal partene ordne opp sentralt. I midten av mars møtes KS og Norsk Kommuneforbund (NKF) til forhandlingsmøte. NKF har tatt ut tvistesak, og krever at også de 150 utearbeidende skal ha spisepausen betalt.
Den ulike arbeidstiden skyldes et sammensurium av hovedavtaler, lokalavtaler, særbestemmelser og ulike tolkninger av arbeidsmiljøloven. I tillegg har ikke alle kommunens ledere praktisert bestemmelsene likt.
Aksjoner
Kommunen har lenge prøvd å løse problemet. Siden i fjor sommer har alle hatt en midlertidig og tariffstridig ordning med betalt spisepause. Da ordningen ble opphevet fra 1. februar aksjonerte de utearbeidene - som måtte arbeide en halv time lenger - ved å gå hjem til vanlig tid. De har satt 20. mars som frist for å få en rettferdig ordning. Deretter vurderes nye aksjoner.
Ifølge arbeidsmiljøloven har ansatte rett til betalt spisepause dersom arbeidsgiver krever at de er tilgjengelige eller hvis det ikke finnes tilfredsstillende spiserom. Hovedregelen er at spisepausen er fritid.
For kort eller for lang?
I 1986 ble partene enige om 37,5 timers i uke. Spisepausen skulle komme i tillegg. Kristiansand fortsatte å inkludere spisepausen i arbeidstiden.
To år senere grep Stortinget inn med trusler om reduserte overføringer til kommuner med kortere arbeidstid enn 37,5 timer. Kristiansand bestemte derfor at de som allerede var ansatt fikk beholde sin gamle avtale, mens de som var ansatt etter 1. januar 1990 fikk spisepausen trukket fra arbeidstida. Dermed måtte nyansatte jobbe 110 timer mer i året enn sine kolleger. Dette varte i fire og et halvt år.
Strid om gyldigheten av denne ordningen førte til at kommunen fra 1. februar i år endret arbeidstiden slik at de utearbeidende fikk lengre arbeidstid.
KS har støttet kommunens endringer. Betalt spisepause for alle ville koste kommunen fire millioner kroner og dessuten være tariffstridig. Å forlenge arbeidstiden for alle grupper, etter hovedregelen om ubetalt spisepause, gikk heller ikke, fordi de ansatte i administrasjonen hadde en lokalavtale fra 1976 som sier at de har krav på betalt spisepause. Derfor jobber de utearbeidende fortsatt en halv time lenger enn administrasjonen.
Der står tvisten i dag, før KS og NKF eventuelt løser flokene.
