Få rådmenn har forhandlingsansvar
I tre av fire kommuner deltar politikerne fremdeles i forhandlingsutvalgene. – La rådmennene overta, anbefaler spesialrådgiver Kåre Kjølle i KS.
«La administrasjonen i KS gjennomføre lønnsforhandlingene sentralt, slik administrasjonen har ansvaret for dette rundt i kommunene!»
Argumentet er framført mange ganger det siste året, også under de fylkesvise arbeidsgiverkonferansene som nylig er avviklet.
Men argumentet bygger på en myte, viser en ny undersøkelse fra KS@. I det store flertallet av kommunene og fylkeskommunene sitter det fremdeles politikere i forhandlingsutvalgene.
– Kommunene bør la administrasjonen gjennomføre lønnsforhandlingene, basert på klare retningslinjer og rammer som er vedtatt av de folkevalgte, anbefaler spesialrådgiver Kåre Kjølle i KS, som har hatt ansvaret for undersøkelsen.
Uklart ansvar
Kjølle, som er tidligere ordfører i Enebakk, støtter seg på egen ordførererfaring når han fastslår:
– Det er viktig for politikerne å kunne drøfte lønnspolitikken, uten å måtte forholde seg til enkeltpersoners lønn.
Varianten med både politikere og administrasjon anser han som det dårligste alternativet. Det skaper uklare ansvarsforhold.
– Skal politikerne inn i forhandlingsutvalgene, må de ta det fulle ansvaret selv. Administrasjonen må da bare ha en sekretærfunksjon, sier Kjølle.
KS har innhentet oversikt over sammensetningen av de lokale forhandlingsutvalgene. Den viser at drøyt 40 prosent av utvalgene består utelukkende av folkevalgte.
Politikerne sitter i ytterligere 34 prosent av utvalgene, men sammen med administrasjonen. Bare én av fire kommuner har rene administrative forhandlingsutvalg.
Fylkesvariasjonene er store: I Møre og Romsdal har bare 10 prosent av kommunene rene administrative utvalg, i Hedmark har nesten halvparten det.
Forhandlingkomité
Av kommunene i Sør-Trøndelag har 74 prosent blandingsutvalg, mot bare 10 prosent i Finnmarks-kommunene.
KS-advokat Bernt Frydenberg framhever at «blandingsutvalgene» ikke kan få avgjørelsesmyndighet etter kommune- loven, de kan bare være en «forhandlingskomité».
– Skuffende, konstaterer rådmannsutvalgets leder Elisabeth Enger.
Den «nye» kommuneloven fra 1993 skulle rendyrke rådmennenes administrative ansvar, inkludert arbeidsgiveroppgavene.
– Dette har gått saktere enn jeg hadde regnet med, fastslår hun.