Kronikk

Med fritt skolevalg tar staten styringen

Et stortingsvedtak om fritt skolevalg setter skoleeierne på sidelinja, og overprøver i praksis det lokale selvstyret.

Det er opplagt at det ikke er ett inntakssystem som passer best i alle landets fylker.

Kunnskapsdepartementet sendte i fjor sommer ut et forslag om forskriftsfesting av fritt skolevalg (karakterbasert skoletildeling), som enkelt sagt gir fylkene to valg: Fritt skolevalg i hele fylket eller fritt skolevalg i inntaksområder.

Fylkene har i dag ulike løsninger, og det er det gode grunner for. Enkelte fylker har karakterbasert skoletildeling i hele fylket, mens andre har valgt å dele inn fylket i regioner. I begge tilfellene er det elevenes karaktergjennomsnitt som avgjør hvem som kommer inn på skolene. De med best karaktersnitt kommer inn først.

Andre fylker har et inntakssystem der nærskoleprinsippet følges. Dette betyr at elevinntaket er regulert gjennom bostedsadressen. Elevene kommer inn på den skolen som ligger nærmest – dersom ønsket skoletilbud finnes der.

Fellesnevneren for alle disse løsningene er at de er politisk bestemt, og at de er tilpasset lokale forhold, som demografi, geografi og yrkesliv.

I Trøndelag har vi i flere år hatt en politisk debatt om hvilke prinsipper som skal gjelde. Denne diskusjonen har handlet om mye mer enn bare inntaksregler, blant annet bosetting og yrkesliv i by og i distrikt. Men også om prinsipper, som hvilke elever som skal ha førsteretten til å komme inn på de ulike skolene våre, og om fritt skolevalg bidrar til at flere gjennomfører skoleløpet.

Selvsagt har også økonomi vært en viktig del av diskusjonen, ettersom ulike inntakssystemer har betydelige økonomiske konsekvenser.

Det er forsket en hel del på ulike effekter av såkalt karakterbasert skoletildeling. En av studiene ble gjennomført i 2019 av Saminathen, M.G., Låftman, S.B. & Modin. B. Noen av konklusjonene fra denne forskningen var:

  1. Ungdom fra vanskeligstilte områder, som pendler til mer prestisjetunge skoler utenfor sitt nærområde, presterte bedre faglig enn de som velger å gå på marginaliserte skoler i nærområdet.
  2. Pendlerelever rapporterte om lavere skoletilfredshet og flere psykiske plager enn elever som velger å være igjen på de marginaliserte skolene.

Disse to funnene tyder på at det kan være en viss akademisk gevinst ved å innføre fritt skolevalg, men at denne gevinsten ikke nødvendigvis fører til høyere skoletilfredshet og bedre psykisk helse.

En annen studie, «Gymnasiet som marknad», ble gjennomført i 2014 av Lundahl m.fl. Tre av konklusjonene de kom fram til var:

  1. Reformene for fritt skolevalg har ført til økt konkurranse mellom skolene, og at konkurranseforholdet ser ut til å variere sterkt mellom ulike geografiske områder.
  2. Konkurranse om elever og markedsføring av skolens profil fører til nye arbeidsoppgaver for rektorer, lærere og veiledere. Det å verne skolens rykte og omdømme blir sentralt.
  3. Et tydelig pendlingsmønster er at elever flytter fra mindre befolkede områder og forsteder til større byer og sentrum.

Ifølge Lundahl m.fl. har fritt skolevalg ført til økt segregering, hvor det er motiverte elever fra ressurssterke hjem som får mest utbytte av reformen. Reformene har ikke vært kostnadseffektive, men har heller ført til høyere kostnader for kommunene. Og kanskje viktigst av alt: Elevenes resultater har ikke blitt bedre.

Funnene fra disse to studiene sammenfaller i stor grad med de analysene vi har gjort i Trøndelag. Vi er sikre på at fritt skolevalg vil slå svært ulikt ut i forskjellige deler av fylket. I enkelte områder, spesielt i distriktene, vil konsekvensene knapt være merkbare, mens det i bynære områder vil slå negativt ut.

For Trondheim og omegn sin del, vil politikerne stå overfor et dilemma. En del ungdommer vil ønske å flytte eller pendle inn til Trondheim for å gå på skole der. Dette vil skape et press på kapasiteten i Trondheim, en by som allerede har stor befolkningsvekst.

Dersom kapasiteten på skolene i Trondheim ikke økes, vil dette føre til at de trondheimsungdommene som har lavest karaktergjennomsnitt, må finne en skole utenfor byen. Dette kan igjen føre til skolenedleggelser utenfor Trondheim – i tillegg til et betydelig økt investeringsbehov i Trondheim sentrum.

Landet er preget av ulikheter i både geografi, demografi og yrkesliv. Det er opplagt at det ikke er ett inntakssystem som passer best i alle landets fylker. Vi trenger derfor gode, lokale vurderinger for å sikre at regionale politiske målsettinger blir nådd.

Et stortingsvedtak om fritt skolevalg vil gripe inn i det fylkeskommunale selvstyret, og frata fylkene muligheten til å velge løsninger tilpasset lokale forhold. Mens regionreformen har hatt mål om å flytte makt til kommuner og fylker, vil staten på dette området gå motsatt vei.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.