Illustrasjon: Sven Tveit
Kronikk

Krisetid – og starten på noe nytt

Koronatiden kan bli vendepunktet, og det virkelige startskuddet for framtidas skole. Men det krever framfor alt god og tydelig ledelse.

Nå har viktige samfunnsfunksjoner vært ute av drift siden tidlig i mars, og strengt smittevern utfordrer hverdagen til alle. Midt oppi krisen ser vi et samfunn der mange leter etter nye løsninger. Vi ser innovasjon. Vi ser kreativitet.

Hvordan skal vi utnytte situasjonen vi har kommet i på en best mulig måte?

Treningssentrene er stengt, men mange idrettsutøvere og trenere tilbyr treningstimer på nett. Flere og flere leger har videokonsultasjoner. Musikere holder konserter på sosiale medier, og bibliotekansatte har lesestunder.

Bursdager og fester arrangeres via Zoom, Teams og Skype. Barnebarn lærer bestemor og bestefar hvordan de skal holde kontakten på digitale kommunikasjonsplattformer.

Bratt læringskurve for mange

Skolene har også vært stengt. Lærerne har opplevd en arbeidssituasjon som ingen kunne forutse. De jobber fra frokostbordet, peisestua og sofaen. Noen er alene hjemme, mens andre har barn som skal følges opp midt under en videokonferanse med elever. Mange lærere er drevne på datateknologi, mens andre har det vi trygt kan kalle en bratt læringskurve.

I et nettmøte for et par uker siden, hørte jeg en lærer fortelle at det nesten føles som å være nyutdannet igjen. Dette er en god beskrivelse.

Det jeg husker aller best fra da jeg selv var nyutdannet lærer, var at det var mye arbeid. Jeg husker også at jeg lærte mye, og at det var tidkrevende å jobbe fram gode pedagogiske opplegg. Det var arbeidskrevende, lærerikt og artig på en gang.

Læring fra krisen – hva skal vi ta med videre?

Vi lærer mye gjennom kriser. På noen uker har for eksempel lærerne fått en høyere digital kompetanse. Over hele landet høster lærerne nå erfaringer av hvordan digital undervisning kan brukes på best mulig måte. De har lært å ta i bruk den pedagogiske kompetansen på nye plattformer.

Det er denne nye kompetansen vi skal ta med og videreforedle når krisen en dag er over. Hva har vi for eksempel lært som kan bidra til å øke kvaliteten i opplæringa? Har vi lært noe som kan forenkle arbeidshverdagen?

Antakelig har vi det. Derfor må vi bruke tid på å finne ut hva vi skal ta med oss videre. Lærerne må ta med seg erfaringer tilbake til det ordinære klasserommet. De vil få flere undervisningsmetoder å spille på, og dette bør komme elevene til gode.

Digitalisering har stått på agendaen til de aller fleste virksomheter i flere år. Etter hvert som erfaringsgrunnlaget øker, utvikler vi også begrepsapparatet. De siste årene har begrepet digital transformasjon blitt et like vanlig begrep.

I «Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025» beskrives digital transformasjon slik:

«Digital transformasjon betyr å endre de grunnleggende måtene virksomhetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi. Det innebærer at virksomhetene gjennomgår radikale endringer med mål om bedre brukeropplevelser og smartere og mer effektiv oppgaveløsning. En slik tilnærming kan føre til at organisasjonen må endres, ansvar flyttes, regelverket skrives om, eller prosesser designes på nytt. Dette handler like mye om endringsledelse, ­kompetanse og organisasjonsutvikling, forvaltningspolitikk og forvaltningsutvikling som teknologi».

Vendepunkt for læring og organisering

Koronakrisen kom som kastet på oss. Vi var ikke forberedt. Ingen kunne se for seg situasjonen som nå har oppstått for bare to måneder siden. Mye har gått fra nærmest ingen digital aktivitet til full fart på en del områder over natta.

Hvorfor? Jo, fordi vi er i en situasjon hvor vi ikke har noe valg. Vi gjør nye erfaringer på teknologifronten som vi vanligvis hadde brukt mange år på, eller som vi kanskje aldri hadde prøvd ut, om vi ikke hadde blitt tvunget til det. Koronatiden kommer til å bli et vendepunkt i hvordan vi både ser på læring og på hvordan vi organiserer undervisninga i norsk skole.

I dette perspektivet har regjeringa fått betydelig drahjelp i sin strategi med å understøtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet, og i offentlig sektor som helhet.

I og med at vi ikke har vært forberedt på koronakrisen, og at alt har skjedd så fort, så er nok mange kommuner og fylkeskommuner uten en god plan. Vi har først og fremst bedrevet kriseledelse, ikke planmessig ledelse med mål om digital transformasjon. Og det er nok her den største utfordringa framover ligger.

Ledelse blir viktig

Hvordan skal vi utnytte situasjonen vi har kommet i på en best mulig måte? Hvordan skal vi videreutvikle organisasjonene vi jobber i? Mange ansatte har allerede endret de grunnleggende måtene vi løser oppgavene på ved hjelp av teknologi. Men alt har skjedd fordi vi har vært nødt, ikke fordi vi har en langsiktig plan, og ved hjelp av endringsledelse.

Når endringer skjer på grunn av en krise, kan vi ikke forvente at utviklingen fortsetter når krisemodusen er over. Det er da det blir viktig å legge på ledelse, slik at endring som krisen har satt i gang, forsterkes og videreføres.

Planleggingen av neste skoleår er for lengst i gang, og det er nå skolelederne må berede grunnen for at skolestart 2020 skal dra fordelene av den digitale transformasjonen som hjemmekontorløsningene i vårsemesteret satte i gang.