Konstante spenninger i 50 år – og lenge før det

Det er i år 50 år siden KS ble stiftet, som Norske Kommuners Sentralforbund (NKS). Men organisasjonen har aner tilbake til 1903, og det var langt på overtid da Byforbundet og Herredsforbundet ble slått sammen i 1972.

NKS ble en mer politikerstyrt organisasjon enn den felles overbygningen Kommunalt Sentralbyrå, for der hadde gründer og direktør Knut T. Evers bestyrt det meste gjennom hele etterkrigstida.

KS’ historie og konstruksjon er mangefasettert og kompleks. Den beste måten å forstå en slik organisasjon på, er å se på dilemmaene den må leve med – i konstant spenning. Vi trekker fram sju:

• Politisk valgt, men partinøytral

Kommunene er politiske institusjoner der politiske skillelinjer skal komme til uttrykk, og på den bakgrunnen velger medlemmene sine representanter til styrende organer i KS. Men når de først er valgt, må de partipolitiske motsetningene dempes. KS må være orientert om kompromiss og konsensus om organisasjonen skal få innflytelse. Høringsuttalelser med få stemmes overvekt, gjør ikke særlig inntrykk.

• By og land – store og små

Kommune-Norge varierer langs flere dimensjoner i en mangslungen geografi. KS ønsker å favne dem alle. Fordelen med én samlet organisasjon som talerør for hele sektoren, er åpenbar, men har også sine konflikter. Det er spenninger mellom store og små kommuner. Motsetningene mellom sentrum og periferi gjenspeiler seg i medlemsmassen. Små distriktskommuner har andre forventninger til og nytte av KS enn store bykommuner. Storbyopprør har forekommet, og Oslo kommune har en halv fot utenfor, med egne tarifforhandlinger.

• Politisk styrt og administrativt ledet

På samme måte som arbeidsdelingen mellom forvaltning og private organisasjoner kan bryte med idealmodellen, kan forholdet mellom styring og ledelse klusse seg til. Det kreves godt skjønn og «musikalitet» fra både styreledere og administrerende direktører for å få det til å fungere. Forholdet har bølget fram og tilbake mellom konflikt og harmoni; for tiden er administrerende direktør usynlig i offentligheten.

• Interesseorganisasjon og statens partner

KS er en interesseorganisasjon av et særegent slag: Medlemmene står for avledet statsmakt, men har sitt mandat fra folket gjennom valg. KS må balansere sin rolle mellom å være en «kamporganisasjon» for lokalforvaltningen og faren for å bli kooptert i statlige nettverk. Organisasjonen har et ønske om å påvirke offentlig politikk, og ikke bare være en iverksetter av statens vilje. En interesseorganisasjon er noe annet enn et direktorat.

• Forhandlinger og spillets regler

Det ligger i sakens natur at det er spenninger mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner. Kommunesektoren er en stor sysselsettingssektor med mange profesjoner og arbeidstakergrupper. Av og til kan interessene gå på kryss og tvers også. Lenge kjempet KS og forløperne for å få den nødvendige status og synlighet som arbeidsgiver- og forhandlingsorganisasjon. I lærerstreiketider er fokuset i offentligheten på denne rollen blitt så stort at det skygger for andre av organisasjonens oppgaver.

• Forretning, forvaltning og fellesskap

Den kommunale og fylkeskommunale forretningsdriften har en lang historie. Den har bidratt til utbygging, service og store inntekter for fellesskapet. KS Bedrift er blitt til Samfunnsbedriftene og har gradvis fått en mer uavhengig rolle, men er samtidig representert i KS’ styrende organer. Det bidrar til at KS framstår som en «hybrid» organisasjon, og det blir synlig når bedriftene kan være «tungen på vektskåla» i politisk vanskelige saker for KS.

• Omdømmet

Organisasjoner må ha tillit hos sine medlemmer og i sine omgivelser for å kunne fungere godt. Mange har uklare forestillinger om hva KS kan gjøre og ikke gjøre, både som tariffmotpart og i rollen som talerør for kommunenes interesser. Den særegne kommunikasjonsutfordringen er at KS både er interesseorganisasjon og arbeidsgiverorganisasjon, og at de i tillegg er avhengig av å kommunisere godt både med den sammensatte medlemsmassen og ivareta sitt omdømme i offentligheten.

Halvdan Skard (Ap) var KS-leder i 20 av de 50 åra siden 1972. Hans motto var: «Fra konfrontasjon til konsultasjon».

I et intervju brukte han noen ord fra medisineren og poeten Paal-Helge Haugen til trøst, og det kan stå som en leveregel for jubilanten: «Berre gjennom å erkjenne splittinga, kan vi nærme oss noko som liknar heilskap.»