Illustrasjon: Sven Tveit
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Kompetansearbeidet ble bedre med partnerskap

Nedstengninga av Norge denne våren aktualiserte hvor viktig det er å ha gode, regionale samarbeidsstrukturer.

Fylkeskommunene er involvert i mange samarbeid. I Trøndelag etablerte vi Kompetanseforum Trøndelag i 2019, som ett av flere svar på fylkeskommunenes utvidede kompetansepolitiske ansvar. Dette samarbeidet høstet vi av i koronaperioden.

Koronakrisen og krisepakkene ga vind i seilene for kompetansearbeidet.

Da antall permitteringer skjøt til værs, satte regjeringen inn flere tiltak gjennom ulike krisepakker. Noen av disse midlene skulle brukes til kompetansehevende tiltak for ansatte i bedrifter, mens andre midler kunne brukes til å gi permitterte mer utdanning. Disse krisepakkene har vist seg å være svært viktige bidrag for å redusere de negative konsekvensene av koronakrisen.

Samtidig har det reist seg mange problemstillinger i kjølvannet av disse krisepakkene:

  • Innenfor hvilke fagområder er det viktigst med kompetansetiltak?
  • Hvilke bedrifter skal prioriteres?
  • Hvor kortsiktig eller langsiktig bør man tenke?
  • Og sist men ikke minst: Hvilken rolle skal fylkeskommunen ta?

Gjennom regionreformen fikk fylkeskommunene et utvidet kompetansepolitisk ansvar. Målet for den regionale kompetansepolitikken er blant annet å etablere bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel etter kompetanse i det regionale arbeidsmarkedet.

Etableringen av Kompetanseforum har vist seg å være det viktigste tiltaket i Trøndelag. Det ligger mye kraft i at sentrale aktører setter seg rundt det samme bordet for å løse felles utfordringer. Denne kraften opplevdes som ekstra sterk i koronaperioden.

I Trøndelag har vi for eksempel erfart at et kompetanseforum har vært et godt redskap når vi skal forvalte de ekstra kompetansemidlene vi har fått gjennom krisepakkene.

I tillegg til å etablere samarbeidsstrukturer, skal fylkeskommunene lage regionale kompetansestrategier og handlingsprogram. Fylkeskommunene skal i tillegg sørge for at det finnes et oppdatert kunnskapsgrunnlag om tilbud og etterspørsel etter kompetanse.

De fleste fylkene har nå på plass både strategi, handlingsprogram, kunnskapsgrunnlag og gode samarbeidsstrukturer.

De sentrale aktørene i Kompetanseforum Trøndelag er LO, NHO, KS, Nav, Fylkesmannen, fylkeskommunen, universitetene og VOFO (voksenopplæringsforbundet) på vegne av frivilligheten.

I tillegg til Kompetanseforum Trøndelag er vi godt i gang med å etablere lokale kompetanseforum, der det nå jobbes for at regionrådene kan ta en koordinerende rolle. Slike kan bestå av utdanningstilbydere og offentlige og private aktører fra arbeids- og næringsliv. Hensikten med slike fora kan blant annet være å fange opp lokale kompetansebehov og gi innspill til kompetanseforumet.

Samspillet mellom de lokale og det regionale kompetanseforumet er viktig, men også krevende å få til. Fylkeskommunens rolle er å gi strategisk retning, mobilisere og koordinere/samordne arbeidet. Fylkeskommunen har ingen annen formell myndighet i dette arbeidet.

For å lykkes med kompetansearbeidet, er vi avhengig av at involverte aktører ser behov for å samarbeide. Felles ambisjoner, gode samarbeidsprosesser, sambruk av ressurser og virkemidler vil derfor være viktige suksessfaktorer for å nå målene i strategien og handlingsprogrammet.

Koronakrisen og krisepakkene synliggjorde behovet for å samarbeide, og ga vind i seilene for kompetansearbeidet.

I tillegg til nødvendige samarbeidsstrukturer er det viktig å ha god kunnskap om framtidas kompetansebehov. Vi kan ikke gjette oss til hvilken kompetanse vi har behov for i framtida.

Kompetansebehovet endrer seg hele tiden og må være gjenstand for grundige analyser, både nasjonalt, regionalt og lokalt. Vi finner nemlig store regionale og lokale forskjeller i kompetansebehovet, og dette må det tas hensyn til.

De forskjellige aktørene i kompetanseforumet har, samlet sett, en unik kunnskap om nåtidens og framtidens kompetansebehov. Eksempler er NHOS kompetansebarometer, Navs årlige bedriftsundersøkelse og utdanningstilbydernes oversikt over ny og historisk statistikk.

Å samordne denne kunnskapen vil være et viktig bidrag for å kunne jobbe mer treffsikkert i framtida. I tillegg vil det være nødvendig å lage egne, lokale analyser som er rettet mot enkeltbransjer eller bestemte geografisk områder.

Norge var ikke forberedt på koronakrisen. Koronakrisen blir ikke omtalt i verken strategidokumenter eller handlingsprogram. Trøndelag skiller seg ikke ut fra resten av landet i så måte.

Regjeringens krisepakker er direkte begrunnet i koronakrisen og ikke i noen kompetansestrategi. Samarbeidsstrukturene vi har bygd opp gjennom planarbeidet, har derfor vist seg å svært viktige under koronakrisen. Det er i kompetanseforum vi får de beste svarene på hvordan vi skal bruke regjeringens krisepakker på en best mulig måte på regionalt nivå.

I en krisesituasjon er det avgjørende at sentrale regionale aktører samarbeider tett om hvordan vi løser utfordringer som kommer som et resultat av krisen. Den utfordringen som kom tydeligst fram under nedstengningen var innenfor kompetanseområdet. Koronakrisen og regjeringens krisepakker har styrket kompetansearbeidet og synliggjort behovet for å jobbe i partnerskap.