Data om kollektivtransporten kan for eksempel brukes til å lage avanserte reiseplanleggere og slik gi reisende viktig støtte, skriver forskere ved Sintef.

Data om kollektivtransporten kan for eksempel brukes til å lage avanserte reiseplanleggere og slik gi reisende viktig støtte, skriver forskere ved Sintef.

Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB
Kronikk
Meninger i kronikker står for skribentens regning.

Kommunene sitter på ubrukte digitale gullgruver

Vellykket åpning av data kan bidra til nyskapende tjenester dersom dataene samordnes på tvers av kommunegrensene.

Reiseplanleggere og andre it-tjenester bygd på åpne data spås en samlet omsetning på flere hundre milliarder euro i 2025 i Europa. Men manglende kommunal samordning bremser utviklingen her hjemme.

Kommunale data blir i liten grad benyttet i innovasjon.

Økt deling av offentlige data tillegges stor vekt i Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. Men fortsatt er det dårlig samsvar mellom hvilke data som etterspørres og hvilke som er åpent tilgjengelige.

Spesielt problematisk er det at kommunesektoren sitter på store mengder data som det til nå har vært vanskelig å bruke og dele på effektivt vis, grunnet manglende samordning på tvers av kommuner.

Men nå er det lys i enden av tunnelen. For i Norge har vi nå forskningsprosjekter som vil gjøre det enklere å løse disse problemene.

Åpne data er informasjon alle kan gjenbruke/publisere på nytt. De kan stamme fra forskning, fra offentlige myndigheter (stat og kommuner) og fra andre, som næringsliv og organisasjoner. Slike data gjør samfunnet mer gjennomsiktig. De skal utløse innovasjon som gir næringsutvikling, reduserte kostnader og en mer effektiv offentlig sektor.

Vellykket åpning av data kan bidra til nyskapende tjenester. Det norske statseide selskapet Entur, for eksempel, samler inn data om kollektivtransporten i hele Norge. Disse kan brukes til å lage avanserte reiseplanleggere og slik gi reisende viktig støtte.

Mange innovatører ønsker å lage produkter for store markeder, eksempelvis smartbytjenester som kan brukes i flere kommuner. Det kan være reiseråd basert på overvåking av luftkvalitet, eller leveranser av sanntidsinformasjon til innbyggere om hvor snørydding pågår eller skal igangsettes.

Kommunene sitter på data som er relevante i slike tjenester. Men datainnhold, formater og grensesnitt er ikke samordnet på tvers av kommunene. Data fra hver kommune må derfor hentes ut og bearbeides individuelt. Dette er svært arbeidskrevende. Særlig mangler små kommuner nødvendige ressurser og kompetanse på feltet. Kommunale data blir derfor i liten grad benyttet i innovasjon.

Samordning av datasett fra flere kommuner vil si at samme type data publiseres på samme måte, at dataene har felles dokumentasjon og at grensesnittene som gir tilgang, er de samme. Dette må bli en naturlig del av kommunenes arbeidsprosesser.

Vi ser at samordningsprosessen må støttes av digitale verktøy. I forskningsprosjektet SamÅpne, som Forskningsrådet er med på å finansiere, har forskningsinstitutt SINTEF jobbet med disse problemstillingene sammen med Trondheim, Bodø og flere andre kommuner. Prosjektet har utviklet et datasystem som støtter samordnet publisering av kommunale data. Systemet gjør det lettere å utforske og demonstrere viktig ideer om hvordan samordningsoppgaven kan løses. Disse ideene er diskutert i et nettverk av kommuner og med KS.

Gjennom prosessen finner vi ut hvordan både databrukernes og kommunenes behov bør ivaretas. Brukerne må kunne gi tilbakemelding, etterspørre samordning av datasett og melde tilbake om kvalitet. De må også få melding om endringer i datasett, samt planer for slike endringer.

Kommunene på sin side må kunne diskutere og samarbeide om blant annet definisjon av felles datamodeller, grensesnitt og dokumentasjon.

Kommunene må også kunne dele erfaringer og kunnskap om blant annet hvordan data skal dras ut av fagsystemer og om juridiske vurderinger. Derfor trengs digitale diskusjonsforum som støtter dialogen mellom kommuner og brukere, og mellom kommuner.

Nasjonale initiativ på publisering av offentlige data skal gi veiledere og retningslinjer, standardisering av begreper og en nasjonal datakatalog. Arbeidet er nå mest rettet mot statlig sektor, lite mot kommunene, og samordning av kommunale datasett er ikke adressert.

Noen kommuner har overordnede prosesser for publisering av data. Men disse er i praksis ikke satt ut i livet. Mye er overlatt til de ulike fagmiljøene i kommunene.

Samordning mellom kommuner er heller ikke ivaretatt. Vi har derfor foreslått felles prosesser som kan tilpasses ulike kommuner. Prosessene må blant annet ta hensyn til nasjonale veiledere og retningslinjer, for eksempel Difis «orden i eget hus».

For å fremme innovasjon og finne ut hvilke data næringslivet trenger, bør kommuner og næringsliv hånd i hånd skape nye og bedre produkter/tjenester basert på åpne kommunale data. Dette er lite utforsket i dag.

Samordnet åpning av kommunale data skjer ikke av seg selv. Slikt må koordineres. Praksis i dag er at enkeltkommuner, særlig de store, tar ansvar i samarbeidsprosjekter.

Et alternativ er at dedikerte prosjekter eller organisasjoner tar en rolle. KS bør involvere seg i hvordan dette skal løses.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.