Her gikk valgdeltakelsen mest ned

Ved årets valg gikk 60,1 prosent av de stemmeberettigede i Sel til valgurnene. I 2019 var andelen 70,7 prosent (se oversikt nederst i artikkelen).

– Jeg hadde fryktet en enda lavere valgdeltakelse, fordi det var færre partier som stilte lister i år enn ved kommunevalget i 2019, sier ordfører Eldri Siem (Sp).

Sels 4.539 stemmeberettigede kunne velge mellom tre lister i år: Sp, Ap og SV. I 2019 stilte også Høyre og MDG.

– Det er ikke bra for demokratiet at det kun er tre lister å velge mellom, mener Siem.

Hun forteller at hun allerede tidlig i februar/mars i år jobbet med å få Høyre og MDG til å stille lister, uten at partiene lyktes. Årsaken var at ingen ønsket å være toppkandidat, ifølge Siem.

Høy valgdeltakelse i 2019

Selv om valgdeltakelsen i Sel går tilbake, er den høyere i år enn i både 2015 og 2011. 

– Den høye oppslutningen ved forrige valg skyldes nok engasjementet rundt plasseringen av en ny skole, tror Siem, som fortsetter som ordfører etter at Sp fikk 53,6 prosent av stemmene. 

I lille Røst gikk valgdeltakelsen ned med 15,5 prosentpoeng. Her hadde kommunens 389 stemmeberettigede valget mellom to lister: Røst Samarbeidsliste og Sentrumslista. Ved valget i 2019 kunne innbyggerne stemme på tre lister.

I Lavangen kunne velgerne både i år og i 2019 velge mellom tre partier: Ap, Sp og Høyre. I år var valgdeltakelsen på 66,4 prosent mot 74,2 prosent ved forrige kommunevalg.

På landsbasis var valgdeltakelsen 62,5 prosent. 

Slik tenker velgerne

Ifølge valgforsker Johannes Bergh ved Universitetet i Oslo er det flere ting som kan påvirke valgdeltakelsen i en kommune, blant annet tilrettelegging og befolkningssammensetning.

– Kommuner med en høyt utdannet befolkning, vil nok oppleve høyere valgdeltakelse. Kommuner med en høy andel innvandrerbefolkning, vil oppleve lavere valgdeltakelse, sier Bergh.

Men politikk er også viktig, ifølge Bergh.

– Saker som engasjerer eller polariserer kan øke valgdeltakelsen, sier Bergh.

Det er også stor sannsynlighet for at flere går til stemmeurnene dersom den politiske situasjonen er jevn og spennende og ikke preges av ett partis dominans.

– Velgere må oppleve at deres stemme er viktig, sier Bergh.

Her økte det mest

Ingen steder i landet økte valgoppslutningen mer fra forrige kommunevalg enn i Hasvik. I finnmarkskommunen økte oppslutningen fra 62 prosent i 2019 til 75,6 i år.

I Hasvik har Ap hatt rent flertall siden 2007. I årets valg sank oppslutningen om Ap fra 60,1 til 38,5 prosent. Samtidig gjorde den nystartede lista «Sammen for Sørøya» et brakvalg, med 50,5 prosent av stemmene. Lista gikk til valg med slagordet «Vil DU ha en endring?».

Avtroppende ordfører Eva D. Husby (Ap), som har styrt klubba siden 2007, tror at innbyggernes ønske om endring har spilt inn.

– Vi har fått et generasjonsskifte i politikken. Det var fire lister til valg. Det er mye. Vi fikk også ei ny liste – Sammen for Sørøya – som har vært veldig engasjerte. Det har vært en intens valgkamp. Lokaldemokratiet fungerer, og det synes jeg er veldig positivt, sier Husby.

Hun synes det er spesielt flott at 62 personer ville stå på liste i en kommune med 962 innbyggere.

– Det finnes større tragedier i verden enn at Ap tapte. Vi hadde selvsagt ønsket å vinne. Jeg synes Ap gjorde et greit valg, sammenlignet med nasjonale tall. Hvis folk ønsket endring, er det interessant at han som nå blir ordfører, har vært varaordfører for Ap i to perioder, sier Husby.

Én stor konfliktsak

Også Krødsherad i Buskerud har gjort et byks opp i valgdeltakelse, fra 66,4 prosent i 2019 til 74,8 prosent i år. Den siste perioden har plassering av ny skole splittet bygda. Ap gikk til valg på at partiet ønsket to skoler, mens Bygdelista Framover profilerte seg som den fremste garantisten for én skole – plassert i tettstedet Noresund.

Bygdelista Framover endte med 45,5 prosent av stemmene – en økning på 4,3 prosentpoeng fra sist valg. Ap gikk tilbake med 7,7 prosentpoeng, til 28,1 prosent.

– Det er jo én sak som har engasjert i Krødsherad – skolesaken. Den har nok mobilisert folk til å stemme. Det er hovedårsaken, slik jeg ser det. Det tror jeg alle her er enige om, sier avtroppende ordfører Knut Martin Glesne (Tverrpolitisk bygdeliste).