Vil fjerne basistilskuddet

I kommuneproposisjonen i mai neste år, skal regjeringen legge fram en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet. Det skal tilpasses en ny kommunestruktur. KS skal involveres i arbeidet, og utredningen fra Telemarksforsking som offentliggjøres i dag blir en del av grunnlaget.  

Regjeringen vil vurdere politisk om småkommunetilskuddet og de regionalpolitiske tilskuddene har sin berettigelse etter en kommunereform. Samtidig fastslo regjeringen i årets kommuneproposisjon at de kommunene som vedtar sammenslåing innen fristen sommeren 2016, vil beholde alle tilskudd som i dag i 15-20 år.

Telemarksforsking vurderer først og fremst teknikken og ikke politikken i inntektssystemet.

Basistilskuddet

Verdien av basistilskuddet vil bli den største konsekvensen for inntektssystemet dersom det blir mange kommunesammenslåinger. Dette tilskuddet skal kompensere for smådriftsulemper. Hver kommune får samme sum, i dag nær 13 millioner kroner. Dermed er det mye mer verdt for små kommuner. For en kommune som Bø i Nordland, med 2.600 innbyggere, utgjør tilskuddet 5 prosent av brutto driftsinntekter. Høylandet, som har 1.700 innbyggere, får 10 prosent av inntektene fra basistilskuddet. 

Inndelingstilskuddet gjør at en ny kommune beholder de sammenslåtte kommunenes tilskudd i 15 år, med nedtrapping til 20 år. Deretter bortfaller blant annet basistilskuddet.

Dersom det er tre kommuner som har slått seg sammen, mister den nye kommunen to basistilskudd etter 20 år. Disse pengene blir fordelt ut igjen med likt kronebeløp til alle kommuner. Dermed omfordeles store summer fra kommuner som slår seg sammen med mange kommuner til de som slår seg sammen med få eller ingen.

Telemarksforsking har valgt å basere sine kvantitative analyser på en ny kommunestruktur med 105 regionkommuner, utarbeidet av Nivi Analyse i 2013. Da øker kroneverdien av basiskriteriet fra 12,8 millioner kroner per kommune til 52,4 millioner kroner. Forskerne mener dette gir en dårlig tilpasning til de reelle smådriftsulempene, og foreslår en metode for å justere tilskuddsverdien tilbake til 12,8 millioner kroner.

«Dersom reformen fører til at de aller fleste kommunene har mer enn ti tusen innbyggere, er det naturlig å fjerne basistilskuddet,» mener forskerne.

Smådriftsulemper som fortsatt eksisterer mener utrederne bør kompenseres gjennom bosettingskriterier.

Liten betydning for utgiftene

Forskerne har vurdert hvordan en kommunestrukturreform kan komme til å påvirke inntektssystemets «evne til å fordele ressurser på en hensiktsmessig måte.»

Telemarksforsking konkluderer i sin rapport:

«Vår vurdering er at det stort sett ikke er behov for dramatiske endringer og at det heller ikke haster med å få på plass et helt nytt og skreddersydd system som skal «ta imot» de nye kommunene. På de fleste områder vil sammenslåtte kommuner bli mer lik hverandre og mer lik gjennomsnittskommunen. Dermed burde de også passe greit inn i den modellen som allerede eksisterer.»

Ved hjelp av kostnadsnøkler med objektive kriterier beregnes hver kommunes utgiftsbehov til de ulike tjenestene. På denne måten omfordeler inntektssystemet midler fra lettdrevne til tungdrevne kommuner. Forskerne finner at de fleste kriteriene i utgiftsutjevningen er sammenslåingsnøytrale. Etter en kommunesammenslåing vil den nye kommunen ha omtrent like stort utgiftsbehov som de tidligere kommunene til sammen. Mennesker vil i stor grad bo der de bor i dag, og ha behov for de samme tjenestene som i dag.

Forskerne går ut fra at bosettingsstrukturen vil bestå selv om kommunegrensene forskyves, og at tjenestetilbudet vil forbli spredt der bosettingen er det.

«Det betyr at det er liten grunn til å forkaste dagens kostnadsnøkler på grunn av endringer i kommunestruktur,» heter det i rapporten.

Regiontilskudd

Kommunereformen vil spille liten rolle for Nord-Norge- og Namdalstilskuddet og storbytilskuddet, mener forskerne. For de tre andre regionalpolitiske tilskuddene – småkommunetilskuddet, distriktstilskudd-Sør-Norge og vekstkommunetilskuddet – vil overgang til større kommuner kunne få konsekvenser. Også disse tilskuddene beholdes i 15-20 år, så det er snakk om konsekvenser på lengre sikt.

Når kommuner slår seg sammen, blir de likere og mer gjennomsnittlige. Da blir det også vanskeligere å kvalifisere til disse tilskuddene, med dagens kriterier.

«Gjennomsnittliggjøringen» av kommunene ved sammenslåinger gjør også at inntektsvariasjonen blir mye mindre, viser Telemarksforskings analyser. Fordeling av skatteinntekter og frie inntekter per innbygger vil bli jevnere enn i dag. Da kan det vurderes å redusere kompensasjonsgraden, slik at kommunene får beholde en større del av sine lokale skatteinntekter.