ukas Podkast
Skal BPA være kommunenes ansvar – eller må en statliggjøring til?
De funksjonshemmedes organisasjoner vil at staten skal overta BPA. KS støtter det. Regjeringen er i tenkeboksen.
BPA-diskusjon på Arendalsuka. Fra venstre Anne Gamme fra KS, Tove Linnea Brandvik fra Norges Handikapforbund og Frps Bård Hoksrud, som alle synes at BPA passer bedre hos staten.
Foto: Tone Holmquist
Kriger kommunene mot de funksjonshemmede?
På Arendalsuka
inviterte Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) til
debatt under denne overskriften.
De svarte også – og svaret var ja.
Mange kommuner gir ikke den hjelpen funksjonshemmede behøver, og KS snakker
stadig om at «yngrehjelpen» og BPA blir for dyrt for kommunene.
Hør innslaget i ukas podkast.
Kostnadskrevende
En rapport som er laget for KS er sitert i invitasjonen til debatten.
Der står det at rapporten har fokus på «høykostnadsbrukere» og har
identifisert 13.676 pasienter som de definerer som i gjennomsnitt yngre enn
øvrige brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester, ofte med psykiske
lidelser, lungelidelser og særlig personer med utviklingshemming.
Det vises til
at fem prosent av brukerne innen helse og omsorg står for 40 prosent av
kostnadene.
Likebehandling uansett kommune
Tove Linnea Brandvik – forbundsleder i Norges
Handikapforbund, sier forslag om statliggjøring av BPA kommer fra deres organisasjon.
– Hvis vi
skal ha en likebehandling i alle kommunene i Norge, så er ikke kommunal
forvaltning den riktige plassen å ha BPA, sier Brandvik.
Hun mener det
handler om at kommunene skal ha en selvråderett til å gjøre tilpasninger til
sin kommune.
– Tenk hvis sykelønna var avhengig av kommuneøkonomien i den
kommunen du bodde i. Det hadde ikke fungert. Hvilken type rettighet er BPA?
Skal den være for alle, så må det over på statlig forvaltning, og der er KS
veldig enig med oss, sier Brandvik.
Norges Handikapforbund vil stille krav.
– Vi inviterer til dialog med KS så vi får noen
samtaler om hvordan dette kan gjøres, og vi fortsetter å jobbe for at
FN-konvensjonen blir implementert i menneskerettighetsloven. Det er hovedkravet
vårt, sier hun.
Konvensjonens hovedformål er å sikre personer med nedsatt
funksjonsevne like muligheter til å realisere sine menneskerettigheter, samt å
bygge ned hindre som vanskeliggjør dette.
Konvensjonen skal bidra til å
motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og den fastslår at
de alminnelige menneskerettighetene gjelder fullt ut for mennesker med nedsatt
funksjonsevne.
KS: Passer bedre i staten
Anne Gamme, fagleder i avdeling for helse og velferd
i KS, sier at det er nødvendig å snakke om hva ressursene i kommunene kan
dekke.
– Vi må
snakke om at vi har store mangler på personell i tiden som kommer. Hvis BPA
skal være en ordning som ikke skal ha skjønn, så er det en ordning som passer
bedre for en trygdeordning i NAV enn at det er kommunene som skal forvalte den, sier hun, og legger til:
– Det har vi spilt inn til regjeringen i høringsuttalelser om BPA-ordningen blant
annet.
HOD jobber med saken
Kommunal Rapport har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om
hva som skjer med BPA-ordningen.
Statssekretær Ellen Moen Rønning-Arnesen (Ap)
svarer dette i en mail:
«Helse- og omsorgsdepartementet jobber med å følge opp NOU
2021:11 «Selvstyrt er velstyrt». Det er blant annet gjennomført et
innspillsmøte med viktige parter om veien videre. Det er for tidlig å gå inn i
de ulike forslagene om endringer av ordningen. Vi trenger blant annet bedre
oversikt over ordningens kostnader og personellbruk, her er aktørene selv
opptatt av å bidra, noe vi selvsagt skal følge opp slik at ordningen blir så
god som mulig for de som trenger den.»
NOU-en «Selvstyrt er velstyrt» kom på tampen av 2021. Den
hadde forslag til forbedringer i ordningen med BPA.
Et viktig premiss for
utvalgets arbeid var at BPA skulle defineres som et likestillingsverktøy, og
ikke en helseordning.
To ganger denne stortingsperioden har et bredt flertall på Stortinget bedt regjeringen legge fram forslag om endringer, men det har ikke skjedd.
Sparer kommunene for penger
BPA-allianse som består av Norges Handikapforbund, Norsk forbund for utviklingshemmede, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, JAG Assistanse, Samarbeidsforum av funksjonshemmedes organisasjoner, Norges Blindeforbund, Unge funksjonshemmede og Uloba, har bestilt en rapport fra Vista Analyse.
Den viser at viser at kommunene sparer 1,8 milliarder kroner når de bruker BPA i stedet for andre lovpålagte tjenester funksjonshemmede har rett på. BPA gjør at flere funksjonshemmede kan ta utdanning, delta i arbeidslivet og bidra i samfunnet. BPA-allianse krever statliggjøring av ordningen.