Kommunereformen slaktes fra flere hold

Meningsløs, innholdsløs og historieløs. Slik kan reaksjonene på stortingsmeldingen om kommuner og regionreformen som kommunalminister Jan Tore Sanner (H) presenterte onsdag, oppsummeres.

Der går det fram at kommunene heretter skal ha ansvar for tannhelsen, barnevernet og en rekke andre mindre oppgaver, mens større byer kan få overta deler av kollektivtrafikken.

– Vi hadde forventet langt mer enn dette. Når de først legger fram en slik reform, kunne de godt ha vært mer spenstige, sier en skuffet KS-leder Gunn Marit Helgesen til NTB.

– Det er bare bagatelloppgaver som er overført, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Tannhelse

Både KS, Ap og Sp er særlig kritisk til at kommunene heretter skal ha ansvar for tannhelsen.

– Ingen kommuner ønsker dette, sier Helgesen.

Arbeiderpartiets kommunalpolitiske talskvinne Helga Pedersen omtaler omleggingen som historieløs og “et sørgelig skritt i gal retning”. Hun viser til at det på midten av 1980-tallet ble gjennomført en stor tannhelsereform, der ansvaret ble overført til fylkeskommunene.

– Årsaken var at kommunene hver for seg var for små til å håndtere dette, påpeker hun.

I 2014 hadde den fylkeskommunale tannhelsetjenesten en omsetning på nesten 3 milliarder kroner og utgjorde om lag 3.400 årsverk. Slagsvold Vedum mener at trass i at tannhelse er en reell oppgave, er det er ingen andre enn regjeringen som mener det er en god idé å overføre den.

Oppskrift på trafikkaos

Helgesen er også skuffet over at de nye regionene så langt ikke får et helhetlig ansvar for administrasjon av fylkesveier. I dag er ansvaret delt mellom staten og fylkene, med Statens veivesen som utøver.

– Denne modellen er en bastard, slår hun fast.

Ifølge proposisjonen skal de største kommunene også få ansvar for deler av kollektivtrafikken – på visse vilkår. I dag er dette fylkeskommunenes ansvar.

Ingen god idé, mener fylkesordføreren i Sør-Trøndelag, Tore O. Sandvik (Ap).

– Det er en oppskrift på trafikkaos og mer byråkrati. Det er helt meningsløst, sier han til NTB.

Fylkeskommuner

I 2020 vil Norge ha 356 kommuner, mot 428 før reformen startet. Dagens 19 fylker skal reduseres til rundt ti regioner. Imidlertid har ikke regjeringen kommet noe nærmere en avklaring om de tre fylkene i Nord-Norge skal bli til én eller to regioner.

Sanner avviser at omleggingen er et forsøk på å fjerne oppgaver fra fylkeskommunen for senere å fjerne mellomnivået mellom stat og kommune, noe Høyre for øvrig går inn for i sitt nye program.

– Dagens fylkesgrenser begrenser den regionale utviklingen. Fylker med felles utfordringer bør i større grad løse disse sammen, sier han.

Også fylkeskommunen får nye oppgaver, deriblant ansvar for kjøp av innenlandske flyruter, tilskudd til private lufthavner, ansvar for statlige fiskerihavneanlegg, tilskuddsmidler innen landbruket og ansvar for kultur- og kulturminneoppgaver.

Fortsetter framover

Kommunereformen må fortsette framover, ifølge kommunalministeren, som peker på at det fortsatt er flere kommuner som vurderer sammenslåing. Departementet varsler en oppdatert status i kommuneproposisjonen for 2018.

(©NTB)