Administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier Hansen (t.h) og leder i Fellesforbundet Jørn Eggum startet årets lønnsoppgjør 10. mars. Nå starter forhandlingene opp igjen etter koronautsettelsen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Koronaoppgjøret krever solidaritet

Koronakrisen krever at alle parter bidrar til en solidarisk løsning på det utsatte tariffoppgjøret. Regjeringens kompetansereform kan bli en joker.

Førstkommende mandag, 3. august, møtes partene i industrien for å gjenoppta forhandlingene i årets tariffoppgjør. De ble utsatt da koronakrisen rammet Norge tidlig i mars.

Resultatet i disse forhandlingene blir avgjørende også for kommunesektoren. Frontfaget i konkurranseutsatt industri legger den økonomiske rammen for hele oppgjøret.

Tidligere i vår konkluderte jeg med at hele lønnsoppgjøret kan bli avlyst etter at koronakrisen har bråbremset norsk økonomi. Rett før sommerferien gjorde NHOs representantskap det til arbeidsgiverorganisasjonens nye forhandlingsposisjon. Gjeldende tariffavtale bør forlenges fram til neste vår, sa Norsk Industris administrerende direktør Stein Lier-Hansen.

Fellesforbundets leder Jørn Eggum fastslo at arbeidstakernes utgangskrav står fast: Økt kjøpekraft.

Skal lønnsoppgjøret i koronakrisen lykkes, må alle stille opp for at bedrifter og arbeidsplasser skal overleve.

Men økt kjøpekraft er ikke det samme i august som i mars. Den økonomiske koronakrisen bremser også prisveksten. Teknisk beregningsutvalg (TBU) nedjusterte i sin sluttrapport i juni konsumprisveksten i år til 1,2 prosent. Nøyaktig like store er lønnstilleggene som ble avtalt i fjorårets oppgjør, men som får virkning i år – lønnsoverhenget. Også i kommunesektoren er overhenget fra i fjor 1,2 prosent.

Selv med null i tillegg, vil altså kjøpekraften bli opprettholdt. Ja, den vil øke, fordi det også vil skje en lønnsglidning som følge av ansiennitetsopprykk og andre automatiske tillegg. Et nulloppgjør vil faktisk øke kjøpekraften. Hvis TBUs anslag for prisveksten slår til, og det er som alle korona-anslag svært usikkert.

Fellesforbundet vil ikke nøye seg med null, men kan flagge et svært lite tillegg som gjennomslag for sitt hovedkrav. Det krever den samme moderasjonen av industribedriftenes eiere, ledere og funksjonærer. Og ikke minst at resten av næringslivet, staten og kommunene følger den stramme rammen frontfaget setter.

Skal lønnsoppgjøret i koronakrisen lykkes, må alle stille opp for at bedrifter og arbeidsplasser skal overleve. Som jeg skrev tidligere i vår: Det er solidaritetsalternativet fra 90-tallet om igjen. Solidaritet er også egeninteresse. Kommuner over hele landet trenger konkurransedyktige bedrifter.

Forhandlingene i KS-området vil etter alt å dømme resultere i et lite, sentralt tillegg i tråd med rammen i frontfaget. Men det vil ikke skje uten støy. Sykepleierforbundets leder Lill Sverresdatter Larsen har vært ute og ment at hennes medlemmer bør få større tillegg enn andre for sin innsats mot koronaviruset.

Sykepleiere og lærere er de største gruppene i hovedorganisasjonen Unio. De organiserer hovedsakelig ansatte i offentlig sektor, og har langt svakere bånd til den konkurranseutsatte industrien enn både LO, YS og Akademikerne. LO-forbundene i kommunesektoren vil oppleve seg sterkest forpliktet til å følge industriforbundene i LO og frontfagsmodellen.

I de solidariske lønnsoppgjørene på 90-tallet stilte også regjeringen opp. Når det er lite penger å forhandle om, kan politiske myndigheter bidra med andre goder til bedrifter og arbeidstakere.

En kompetansereform peker seg ut i årets lønnsoppgjør. Solberg-regjeringen la fram stortingsmeldingen om kompetansereformen «Lære hele livet» i april. Målet er at ingen skal gå ut på dato i norsk arbeidsliv. Rask teknologisk utvikling og omstilling gjør at alle trenger å oppgradere sin kompetanse, både de med kort og lang utdanning. Og de mange som mangler videregående utdanning. Det er viktig for hver enkelt, og for Norge er kompetente arbeidstakere vår viktigste formue.

LO var positive til regjeringens forslag, men vil ha større kraft og mer penger. Fellesforbundet har en etter- og videreutdanningsreform som et hovedkrav i årets forhandlinger, med samme begrunnelse som regjeringen. De vil ha med arbeidsgivere og myndigheter på et «skikkelig kompetanseløft». Dette kravet passer som hånd i hanske med regjeringens kompetansereform.

Regjeringen kan bidra til å løse det vanskelige koronaoppgjøret hvis den konkretiserer tiltak i reformen og, viktigst, legger penger på bordet – for eksempel til en «kompetansepott» slik LO har etterlyst.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.