Finansminister Jan Tore Sanner (H) la fram nye økonomiske tiltak mot koronakrisen mandag. Om knappe to uker legger han fram statsbudsjettet for 2021.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Kommentar

Koronakrisebudsjettet

Statsbudsjettet vil inneholde høyere anslag for kommunenes koronakostnader enn regjeringen spådde, men pengene kommer først til jul.

Når regjeringen legger fram forslaget til statsbudsjettet for 2021 om to uker, blir det bare en ny milepæl i den løpende økonomiske håndteringen av koronakrisen. Statsbudsjettene for 2020 og 2021 smelter i realiteten sammen til ett. Det er ikke kalenderåret som styrer budsjettene, det er koronakrisen.

Statsbudsjettene for 2020 og 2021 smelter i realiteten sammen til ett.

I revidert nasjonalbudsjett (RNB) i mai var budsjettbalansen svekket med 241 milliarder kroner som følge av krisen. Siden er det blitt flere milliarder, særlig til nærings- og organisasjonsliv som rammes av smitteverntiltak mot reiser og store forsamlinger. Senest denne uka kom det en krisepakke hvor kommunesektoren får 2 milliarder til koronabekjempelse og kollektivtransport.

Når statsbudsjettet for 2021 legges fram, er kommunene like interessert i hvor mye de får kompensert i 2020, for ekstra utgifter og tapte inntekter.

Kommunene ble ikke beroliget av revidert nasjonalbudsjett, og KS’ tverrpolitiske landsstyre krevde en ny vurdering av behovet for kompensasjon «tidlig høsten 2020». Også stortingsflertallet oppfordret regjeringen, litt halvhjertet, til å «gi en løypemelding om mulig».

I statsbudsjettet kommer det etter alt å dømme nye anslag for hva krisen har kostet kommunene, og dermed hvor mye kompensasjon de kan forvente. I mai sprikte anslagene for lønns- og prisvekst og skatteinntekter sterkt mellom Finansdepartementet og andre økonomiske fagmiljøer. Nå vet vi mer.

Selv om det kommer nye økonomiske anslag, kommer det nok ikke penger i forbindelse med statsbudsjettet. Først når 2020-budsjettet skal salderes på nytt ved slutten av året, vil regjeringen ta høyde for kommunenes ekstrakostnader, sa kommunalminister Nikolai Astrup (H) nylig.

Skal kommunene bli beroliget, må de få klare forsikringer i statsbudsjettet om at nye anslag vil bli fulgt av penger i nysalderingen. Og også om at ekstra koronakostnader i 2021 blir kompensert. Krisen ser ut til å fortsette langt inn i neste år, selv om en vaksine kanskje kan tas i bruk i løpet av vinteren. 

I statsbudsjettet kommer det nye anslag for lønns- og prisveksten i 2020. Vi vet nå at kommunene ikke vil spare 9 milliarder kroner på lavere lønninger og priser enn forventet, slik regjeringen spådde i RNB.

Lønnsoppgjøret i kommunene vil gi 1,7 prosent lønnsvekst, litt mer enn regjeringens anslag på 1,5 prosent i RNB. Prisveksten ble i august justert opp til 1,4 prosent av Teknisk beregningsutvalg, mens anslaget var bare 1 prosent i RNB. 

Regjeringen har også sett mer optimistisk på kommunenes skatteinntekter enn KS og Statistisk sentralbyrå – med rette så langt. Per utgangen av august er skatteinntektene faktisk 0,2 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Men også her er det stor usikkerhet.

Kommunalminister Astrup har lovet å «stille opp» for kommunene, og sagt at regjeringen er beredt til å gi mer hvis deres anslag viser seg å være for optimistiske. 

Regjeringen sier i RNB at den: «(…) vil kompensere kommunene og fylkeskommunene for virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med virusutbruddet».

Regjeringen og dens flertall på Stortinget har ikke villet legge til «fullt ut», slik opposisjonen har foreslått og kommunesektoren krever.

KS er med i en arbeidsgruppe som regjeringen har nedsatt for å kartlegge de økonomiske konsekvensene av koronakrisen for kommunene. Den skal gå konkret gjennom hvilke utgifter og inntekter som er blitt påvirket, og som bør kompenseres.

Gruppen skal være ferdig innen 1. april neste år, slik at kommunenes foreløpige regnskap for koronakrisen kan gjøres opp når 2021-budsjettet revideres i mai. En delrapport kommer i oktober, som legger tallgrunnlaget for nysalderingen av 2020-budsjettet.

Det gir kommunene en viss trygghet at de er så tett involvert i regjeringens beregninger av koronakompensasjonen, men det er ingen garanti for full kompensasjon. Det finnes mange eksempler på at staten og kommunene er uenige om hvordan regnestykket ser ut.

Regjeringen prøver å holde igjen på milliardene. Den vil ikke gi for mye for tidlig. Situasjonen er uforutsigbar for alle, heller ikke kommunene kan forvente full økonomisk forutsigbarhet. Men regjeringen bør være så åpen og klar som mulig i statsbudsjettet om hva som kompenseres, når og hvordan.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.