Den vellykkede kampen mange kommuner har ført mot koronasmitte i august, viser at det er kompetanse, ressurser og beslutningsdyktighet lokalt til å gjøre en slik viktig jobb, skriver Jan Inge Krossli.

Illustrasjonsfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Kommentar

Kommunene vinner koronaslag

Kommunene får fortjent skryt for sin koronainnsats. Lokale utbruddet slås effektivt ned. Det viser styrken i den norske modellen.

Etter en mer løssluppen sommerferie, steg koronasmittetallene i Norge og Europa i august. Frykten steg også, for en ny, stor smittebølge, med full nedstenging. Den er ikke kommet.

Geografisk differensierte tiltak vil redusere den samlede belastningen på samfunnet og økonomien.

Strategien i denne fasen har lyktes: Massetesting, effektiv smittesporing, karantene og isolering. I samarbeid med nasjonale helsemyndigheter har ledere og ansatte i kommunene brukt disse virkemidlene effektivt for å slå ned til sammen 32 lokale smittebrudd i august, ifølge Aftenposten.

Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderer med at smittespredning er lav i Norge samlet. Antall smittede per 100.000 innbyggere de siste to ukene er under 20. Norge er dermed et «gult land», mens andre europeiske land og regioner er blitt farget røde den siste måneden. Det kan se ut som vi har lyktes bedre med å slå ned smitten.

Men det er lokale og regionale forskjeller. Oslo ligger fortsatt godt over 20-grensen og er rødt område.

På en digital samling FHI nylig arrangerte for kommuneleger fra hele landet, ble erfaringer oppsummert og delt. FHI-forsker Umaer Naseer berømmet kommunene for å ha håndtert en helt ny situasjon på en imponerende måte.

Den nasjonale strategien er blitt satt i verk raskt lokalt: Smittede og personer de har hatt nærkontakt med, er blitt testet og isolert. Samtidig har kommunene satt inn strenge generelle smitteverntiltak for å hindre spredning. Lokale og ganske kortvarige nedstenginger, til smittespredningen er under kontroll, har redusert risikoen for en ny nasjonal nedstenging.

Nye Indre Østfold kommune hadde det største utbruddet i august, med over 100 smittede på få dager. Skolen hadde ikke startet ennå, men barnehager og SFO ble stengt. Det samme ble restauranter og utesteder. Kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst. Det ble innført besøksforbud på sykehjemmene, og smitteverntiltak for de ansatte.

Etter en uke kunne de åpne opp igjen, utbruddet var under kontroll, forteller kommuneoverlege Barbro Kvaal til Aftenposten.

Andre kommuner har brukt omtrent den samme suksessoppskriften: Tromsø, Bergen, Vestvågøy, Kristiansand og Hamar. Og flere vil dessverre få bruk for den.

Under hele koronakrisen har det vært debatt om hvem som skal bestemme smitteverntiltak, lokale eller nasjonale myndigheter. Smittevernloven gir kommuneoverlegen stor faglig vurderingsmyndighet og kommunestyret stor myndighet til å vedta tiltak.

Hensikten er den samme som for lokalt selvstyre og organiseringen av velferdsstaten: Innenfor nasjonale råd og rammer løses også smittevernoppgaver best når de tilpasses lokale forhold.

Den vellykkede kampen mange kommuner har ført mot koronasmitte i august, viser at det er kompetanse, ressurser og beslutningsdyktighet lokalt til å gjøre en slik viktig jobb – bedre enn i mange andre land. Det viser styrken i den norske modellen, med lokalt selvstyre og kommuner med gjennomføringskraft.

Smittevernloven åpner for at nasjonale myndigheter kan innføre ulike smitteverntiltak i ulike deler av landet. Ennå er smittenivået litt for høyt, men diskusjonen om geografisk differensierte tiltak bør starte nå, slik at en modell kan være klar når smittetallet forhåpentlig går mer ned.

Kommuner med ingen eller svært få smittede kunne få lov til å ha mindre strenge regler enn de nasjonale, slik KS har foreslått. Det mest aktuelle er å åpne for at flere enn 200 personer kan delta på kultur- og idrettsarrangementer.

Åpningstider for restauranter og barer er et annet tiltak som kan vurderes lokalt.

Når nasjonale smitteverntiltak er tilpasset kommuner med høye smittetall, blir de vanskelige å forstå i kommuner med lite smitte. Det kan svekke tiltakenes troverdighet og skape tiltakstrøtthet. Det er usikkert om alle de nasjonale tiltakene er nødvendige mange steder for å hindre smitte, slik loven krever, særlig hvis smitten samlet går ned.

Geografisk differensierte tiltak vil redusere den samlede belastningen på samfunnet og økonomien – selv om noen bedrifter og fotballklubber kanskje ville oppleve det som urimelig forskjellsbehandling.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.