Statsminister Erna Solberg (H) møter helseminister Bent Høie (H) i pappfigur under Høyres landsmøte på Gardermoen.

Statsminister Erna Solberg (H) møter helseminister Bent Høie (H) i pappfigur under Høyres landsmøte på Gardermoen.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Høyre viste fram landsmoderen

Høyres landsmøte har ikke noen politisk substans av betydning. Det viser fram landsmoderen Erna Solberg, som har gjort Høyre til landets største parti.

GARDERMOEN

Erna Solbergs landsmøtetale var talen til en statsminister som styrer Norge trygt gjennom den alvorlige koronakrisen.

– Vi skal ikke miste kontroll, lovet Solberg, og fikk spredt applaus fra salen – fordi delegatene fra Viken som er til stede på Gardermoen sitter hver for seg med to meters mellomrom.

Pappfigurer av helseminister Bent Høie i full størrelse, med en meterlang tommestokk i hendene, er utplassert i kongressenteret for å minne alle om å holde avstand.

De andre fylkesdelegasjonene er samlet rundt om i landet og deltar digitalt på landsmøtet.

Den omstillingsevnen nordmenn og norske bedrifter viser under koronakrisen, vil statsminister Solberg bruke på vei ut av koronakrisen. Med ny teknologi skal næringslivet omstille seg og skape nye jobber, for å ta vare på velferdssamfunnet og klimaet.

Erna Solberg har fått seg en ny hjertesak. Hun brukte en stor del av landsmøtetalen til å snakke engasjert om å gjøre hydrogenproduksjon til et nytt norsk industrieventyr. Hydrogen kan brukes som drivstoff i langtransport til sjøs og på vei. Regjeringens hydrogensatsing er gode nyheter for klimaet og for nye arbeidsplasser i distriktene.

Koronakrisen har kuttet Høyre-landsmøtet fra tre til én ganske kort dag. Det er også sterkt forsinket av krisen. Det har rotet til Høyres programprosess. Landsmøtet som skulle vært arrangert i april skulle gitt innspill til Høyres programkomité. Når møtet ble utsatt i fem måneder, kunne ikke programkomiteen vente og la nylig fram sitt første utkast.

Høyres program for neste stortingsperiode står ikke på dagsordenen på landsmøtet, som dermed er blitt tømt for det meste av politisk substans. Jeg tar meg likevel den frihet å gripe tak i ett nærliggende tema i det ferske programutkastet.

Det lokale selvstyret står sterkt i det mer statsskeptiske Høyre. Geografisk maktspredning er et viktig demokratisk prinsipp for partiet, som også erkjenner at det er den mest effektive måten å tilpasse offentlige tjenester til lokale forhold.

Men også for Høyre er det fristende å styre kommunene litt ekstra når de har regjeringsmakt, for å nå andre politiske mål.

Det er flere forslag i programutkast som blander seg opp i hvordan kommunene løser sine oppgaver.

Høyre vil:

  • Gi pleietrengende eldre frihet til å velge hjemmetjeneste, og innføre et «standardisert regelverk» for å gjennomføre det.
  • Gi ungdom fritt valg av videregående skole i alle fylker.
  • Innføre standardiserte og obligatoriske årlige brukerundersøkelser for kommunale tjenester.
  • Pålegge kommunene mer fleksible åpningstid i barnehagene.
  • Pålegge kommuner og fylker med vedvarende dårlige skoleresultater nasjonal veiledning.
  • At alle skoler skal ha tilgang til lærerspesialister for de yngste barna innen 2025.

Solberg-regjeringens kommunereform har resultert i den største endringen i kommunestrukturen på 50 år. Det er blitt 72 færre kommuner. Men halvparten av de nå 356 kommunene har fortsatt under 5.000 innbyggere.

Høyre kom ikke i mål med kommunereformen. Dette ligger under mange av programforslagene om sterkere styring av kommunenes tjenesteproduksjon. Jeg vil ikke akkurat kalle det hevntiltak, men når så mange kommuner ikke ville slå seg sammen, må de ta konsekvensene, ser Høyre ut til å mene.

Høyre vil videreføre kommunereformen i neste stortingsperiode. Valget neste år vil avgjøre om og hvordan det er mulig. Målet er færre kommuner med større fagmiljøer, som er bedre i stand til å løse oppgavene de har i dag, og overta flere oppgaver fra staten og regionene.

Høyre vil belønne store kommuner, og foreslår i programmet at de i prøveprosjekter skal få ansvar for fylkesoppgaver som videregående skoler, veier og kollektivtransport.

Kommuner som over tid ikke klarer å sikre sine innbyggere grunnleggende, lovpålagte tjenester – underforstått små kommuner med små fagmiljøer – kan bli lovpålagt å samarbeide om tjenestene med andre kommuner.

Høyre har ikke bestemt seg for om de fortsatt ønsker å legge ned fylkesnivået. Programkomiteen er delt. Først skal regionreformen evalueres.