Harde ord mot ny mobbelov

«Skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing, vald, diskriminering, trakassering og anna krenking.» Slik lyder paragraf nummer to i forslaget til et nytt kapittel i opplæringsloven som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har lagt fram.

Til tross for den krystallklare ordlyden, advarer både barneombud Anne Lindboe, advokater, organisasjoner som jobber mot mobbing og flere foreldre som har erfaringer med mobbing, mot forslaget. De mener det svekker barns rettssikkerhet.

Mye av kritikken har bakgrunn i at lærerne ikke lenger skal ha plikt til å varsle skoleledelsen om at en elev blir mobbet. Røe Isaksen mener det skal være opp til læreren å bestemme om skoleledelsen bør varsles.

Hvorvidt skolen eller eleven skal bestemme om skolemiljøet er godt nok, er det også uenighet om. Selve lovteksten er ikke så forskjellig fra dagens, i begge heter det at skolen skal sørge for at eleven «kan» ha det trygt, og ikke «skal ha» det trygt. Men i høringsbrevet til det nye forslaget kommer det fram en markant endring. I dag skal elevens subjektive opplevelse alltid avgjøre om elevens skolemiljø er godt nok.

Nå foreslår kunnskapsministeren at skolens handlingsplikt skal være oppfylt når skolen har gjort alt eleven og foreldrene med «rimelighet kan kreve».

Kritikerne reagerer også på at Røe Isaksen vil fjerne plikten som skoler har i dag til å fatte enkeltvedtak i mobbesaker og erstatte den med en aktivitetsplikt og en plikt til å følge med på hvordan elevene har det. Enkeltvedtak gir elever og foreldre blant annet konkrete juridiske rettigheter, blant annet rett til å få informasjon og til å klage på vedtaket.

Barneombudet og andre instanser er også skuffet over at regjeringen ikke vil ha en nasjonal klageinstans for mobbesaker, men holder fast på at Fylkesmannen fortsatt skal være klageorgan. Kritikerne mener at Fylkesmannen ikke er rigget for å være et lavterskeltilbud for familier som trenger hjelp.

Det er ingen tvil om at samfunnet har feilet i arbeidet med å hindre at ungdom mobbes. Hele 63.000 ungdomsskoleelever oppgir at de mobbes regelmessig, to–tre ganger i måneden eller oftere. Til tross for flere antimobbeprogrammer har andelen elever som sier at de blir mobbet økt svakt fra 2011 til 2015.

Vi ser eksempler på at ungdom som blir mobbet tar selvmord, og flere kommuner er blitt dømt til å betale erstatning til mobbeofre siden 2012. Sist ute er Stavanger som må betale en 37 år gammel kvinne erstatning på knapt 1,3 millioner kroner.

Derfor er det på tide å diskutere om lovverket mot mobbing er godt nok. Hvor går det galt?

Dagens lovverk slår allerede fast at skoler skal jobbe for å lage et godt skolemiljø og sette inn tiltak mot mobbing. Nå vil regjeringen at skoler aktivt skal undersøke om elever blir mobbet. Det er positivt, men er det noen grunn til å tro at en aktivitetsplikt vil fungere for skoleledere som synes det er for tidkrevende og vanskelig å gjøre et enkeltvedtak?

Mobbetallene viser at skolene både trenger mer kompetanse og et mer skremmende ris bak speilet. I dag risikerer rektorer inntil tre måneder fengsel og/eller bøter for ikke å stoppe mobbing, men hittil er bare én rektor kjent straffskyldig for manglende håndtering av en mobbesak.

En ny straffeordning og et kompetanseløft er på gang. Regjeringen vil at Fylkesmannen skal kunne skrive ut bøter til skoler som ikke hindrer mobbing. Samtidig avviser kunnskapsministeren forslaget fra Djupedal-utvalget om en ny oppreisningsordning. En slik ordning vil kunne gi personer som er blitt mobbet erstatning, uten at de må bevise at de har fått nedsatt arbeidsevne på grunn av mobbing.

En oppreisningsordning vil nok være kjappere og mindre byråkratisk enn bøter via Fylkesmannen. Men hverdagen til unge som mobbes endres ikke ved at regjeringen bytter ut ord i lovverket. Hverdagen kan endres ved at foreldre lærer barna sine at det er totalt uakseptabelt å stenge noen ute. Ved å slutte og be alle i en klasse på bursdag, bortsett fra en eller to, slik vi til stadighet leser skjer. Ved å være gode eksempler selv. 

Nettstedet nullmobbing.no som regjeringen nylig har opprettet er et skritt i riktig retning. Her får foreldre og barn konkrete tips. Så får et nytt lovverk falle på plass etter hvert.