Kommentar

Oppdal, her representert ved rådmann Dagfinn Skjølsvold (t.v.) og ordfører Ola Røtvei, topper Kommunebarometeret i år. Foto: Ludvig Killingberg
Oppdal, her representert ved rådmann Dagfinn Skjølsvold (t.v.) og ordfører Ola Røtvei, topper Kommunebarometeret i år. Foto: Ludvig Killingberg

Gode målinger må brukes

Målingene i Kommune-Norge er nesten uunnværlige verktøy. I dag inviterer Kommunal Rapport til samling for å få enda bedre målinger om kommunale tjenester.

Publisert Sist oppdatert

Svært mye av målingene i Kommune-Norge handler om helt andre ting enn etterspørsel. Det er synd.

I dag, torsdag, møtes rundt 100 mennesker til det som er den første konferansen i Kommunal Rapports regi noensinne. At emnet er måling i Kommune-Norge, er slett ikke tilfeldig.

Som mediehus med fire ulike redaksjonelle produkter skal Kommunal Rapport sette kritisk og god journalistikk først – hvilket også er til det beste for Kommune-Norge. Vi har lange tradisjoner for å sette målinger av Kommune-Norge i høysetet. Allerede i 2002 var våre journalister ledende i å sette søkelys på hemmeligholdet rundt resultater i skolen.

Siden har vi på ulike måter jobbet med denne problemstillingen. Kommunebarometeret har vokst til å bli den desidert største redaksjonelle enkeltsatsingen vår. Hensikten er å både bidra med kritisk søkelys på hvordan Kommune-Norge bruker sine ressurser, og å løfte fram kommuner som ser ut til å ha noe å lære bort.

I dag utnevner vi Oppdal til årets vinner av Kommunebarometeret, målingen vi har arbeidet med i seks år. I tillegg framhever vi Ullensvang, som den som har hoppet flest plasser på totaltabellen ifølge 2015-utgaven av barometeret. Når vi nå ønsker velkommen til en gratis konferanse, som sendes live på nett for dem som ikke har anledning til å være til stede, er det helt i tråd med våre tradisjoner at målinger er emnet.

Målinger forteller ikke alt, og mye som er interessant blir ikke målt. Men det som faktisk måles, det må vi kunne bruke til å sammenlikne kommuner seg imellom og enkeltkommuner over tid. Hvis ikke, hva er vitsen med målingen?

Innbyggerne er både Kommune-Norges kunder og eiere. Hvordan kommunen driver, må innbyggerne ha fullt innsyn i. Kommunebarometerets hensikt er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer. Det kan umulig gi alle svarene, men det er heller ikke meningen. Poenget er å bidra til en bedre og mer opplyst offentlig samtale om bruken av dine og mine skattepenger.

Målinger kan misbrukes, vil noen hevde. Noen, kanskje særlig blant dem som kommer dårlig ut på Kommunebarometeret, vil også kritisere metodikken. Nettopp derfor inviterer vi også til en konferanse om målinger generelt og Kommunebarometeret spesielt. Vi ønsker å gjøre vår måling enda bedre.

Men enda viktigere: Vi ønsker å bidra til at gode målinger blir brukt og får konsekvenser. Dessuten er det mitt håp at Kommunal Rapport, ved å jobbe så omfattende med målinger, kan bidra til at staten og KS i neste omgang enes om å måle viktigere ting enn det som kommer fram i dag.

Etterspørsel fra kundene og eierne er noe av det som er mest fraværende i Kommunebarometeret. Svært mye av målingene i Kommune-Norge handler om helt andre ting enn etterspørsel. Det er synd. Ikke fordi innbyggerne skal få alt de peker på i det kommunale utvalget av tjenester, men fordi enhver virksomhet må forholde seg til virkeligheten. Blir det flere eller færre som søker om forsterket opplæring? Blir kunnskapsnivået til elevene på 8. trinn høyere eller lavere? Er det pårørende eller gamle selv som søker om sykehjemsplass, og er det flere eller færre som søker nå enn i fjor?

Nasjonalt er det ingen som viser nok interesse for disse spørsmålene. Å skape en møteplass hvor gode ressurspersoner i Kommune-Norge kan møtes og diskutere verdien av målinger og hvordan vi måler på en god måte for innbyggerne, er et naturlig steg for Kommunal Rapports redaksjonelle virksomhet.

Powered by Labrador CMS