Nyvalgt leder i Venstre, Guri Melby, holder tale til Venstres landsmøte søndag.

Foto: Jil Yngland / NTB
Kommentar

Fersk, men erfaren partileder

Målt i lokalpolitisk erfaring, er Guri Melby (V) den mest erfarne partilederen. Det kan bli avgjørende når hun skal prøve å løfte Venstre over sperregrensen.

Lokaldemokratiet har i over 150 år vært den viktigste skolen i demokrati – for både velgere og politikere.

Men dagens partiledere har tatt lett på den delen av utdanningen og hatt det travelt med å klatre i partiet og komme seg på Stortinget.

Melby framstår som en jordnær ideolog.
  • Jonas Gahr Støre (Ap) og Une Bastholm (MDG) har ingen lokalpolitisk erfaring.
  • Erna Solberg (H) rakk en halv periode i Bergen bystyre fra 1987 til hun ble valg inn på Stortinget, men var også vararepresentant 1979-1983. Audun Lysbakken (SV) var innom det samme bystyret ett år fra 1999, før han flyttet til Oslo.
  • Siv Jensen (Frp) satt en periode i Oslo bystyre (1995-1999), Bjørnar Moxnes (Rødt) halvannen (2011-2017).
  • Trygve Sagsvold Vedum (Sp) har ingen kommunestyreerfaring, men var medlem av Hedmark fylkesting halvannen periode (1999-2005).
  • Kjell Ingolf Ropstad (KrF) har én periode i Evje og Hornnes kommunestyre (2003-2007), men han har nok plukket opp litt av hvert fra faren sin, Bjørn Alfred, som var ordfører der i 20 år, fram til 2019. KrF-lederen har også halvannen periode i Aust-Agder fylkesting (2003-2009).

Men Guri Melby, som ble valgt til ny Venstre-leder på helgas landsmøte, slår dem alle ned i støvlene med sine nær 20 år i lokalpolitikken. Hun ble valgt inn i Orkdal kommunestyre som 18-åring i 1999. Etter to perioder her, fortsatte hun én periode i Trondheim bystyre, før hun ble miljøbyråd i Oslo (2013-2015) og bystyremedlem (2015-2019).

Melby etterfulgte Trine Skei Grande først som stortingsrepresentant da Venstre gikk inn i Solberg-regjeringen januar 2018, deretter som kunnskaps- og integreringsminister i mars og i helga altså som partileder.

Hun er fersk i rikspolitikken, men hennes lokalpolitiske erfaring vil hjelpe henne når hun går løs på det som kan virke som en umulig oppgave – å løfte Venstre over sperregrensen i valget om ett år. Venstre har ikke vært over 4-prosentgrensen som sikrer dem utjevningsmandater siden juni 2018 (snitt av stortingsvalgmålinger, Poll of polls).

Selv ikke deltakelse i partiets drømmeregjering, med statsråder for alle partiets hjertesaker, har hjulpet. Intern strid om lederskiftet har ødelagt. Melby ble valgt som kompromisskandidat mellom den intellektuelle, lavmælte vestlendingen Sveinung Rotevatn og den populistiske bråkebøtta Abid Raja. Nå utgjør de Venstres helt nye og foryngede ledertrio.

Guri Melby kan klare å samle ledelsen og partiet, slik hun gjorde som midterste barn i en søskenflokk på tre - da hun lærte å dele på oppmerksomheten og å finne kompromisser, som hun subtilt formulerte det i sin landsmøtetale.

Guri Melby har stått stødig som kunnskapsminister på en rekke pressekonferanser under kronakrisen, selv om hun også har vært under press fra skoler og lærere for å levere en ny veider om krisehåndteringen. Den kom i forrige uke.

Hun har ennå ikke satt et tydelig merke som rikspolitiker. I sin tale til Venstres landsmøte i helga viste hun seg fram på en måte som gjør at jeg kan tro hun kan klare å løfte partiet de nødvendige desimalene.

Det var en personlig tale hvor hun fortalte om seg selv og sin bakgrunn. Hun viste at hun har et sterkt engasjement, humor og stor samarbeidsvilje.

Viktigst for Venstre: Hun viste politisk og strategisk teft, retorisk styrke og nødvendig politisk frekkhet.

Melby framstår som en jordnær ideolog.

– De liberale sakene er jo ikke et lite hjørne av politikken vår. De liberale sakene er jo alt det vi gjør som gir mer frihet, og som skaper flere muligheter – for alle, sa hun.

Her fyller hun frihetsbegrepet med nytt innhold og vider ut Venstre. Frihet til bedre liv for de mange er viktigere enn frihet til aktiv dødshjelp for de få. Melby forstår at Venstre må være opptatt av det samme som folk flest for å vinne velgere. Det har hun lært i lokalpolitikken

Som kunnskapsminister vil hun prøve å gjenerobre Venstres posisjon som lærerpartiet. Hun har jobbet som lærer selv og har besøkt 100 skoler etter hun ble stortingsrepresentant i 2018. Hun kjenner skolene fra sin tid i lokalpolitikken.

– Lærerne våre – de fortjener alt vi kan gi dem. Av verktøy, av kunnskap, av frihet og av tillit, lovet hun.

Som statsråd gjennomfører hun en «frihetsreform» i grunnskolen. Videregående skole er neste for Venstre, som vedtok en uttalelse om en «frihetsreform» her. Elevene skal få større frihet til å sette sammen et utdanningsløp og til å velge skole.

Det er trangt om plassen i skolepolitikken, men den kan bli stor nok for Venstre.

Samtidig er det rom for å konkurrere om miljøvelgere som synes MDG tar vel hardt i.

Og da trengs den nødvendige politiske frekkheten, som når Melby på vegne av Venstre tar æren for at de norske klimagassutslippene nå går nedover.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.