Distriktsombudskvinnen
Linda Hofstad Helleland skal selge regjeringens distriktspolitikk ute i landet og være distriktenes ombudskvinne inn i regjeringen. Slik vil Høyre vinne tilbake velgere fra Senterpartiet.
JanInge KrossliÅ utnevne en egen distriktsminister er både et defensivt og et offensivt grep av statsminister Solberg
Solberg-regjeringens har fyrt opp et distriktsopprør med sine mange reformer. Mange mennesker opplever at statlige tjenester som politi, lokalsykehus og ambulanse sentraliseres. Det går på tryggheten løs.
Senterpartiet har med Trygve Slagsvold Vedum i spissen vokst seg større enn under EU-kampen på å hamre løs på regjeringens «sentraliseringspolitikk».
Når statsminister Erna Solberg (H) og regjeringen nå velger å opprette en egen distriktsminister, er det et signal om at distriktspolitikken er viktig for regjeringen og et forsøk på å ta tilbake velgere fra Sp.
Høyre og regjeringen prøver å appellere til de velgerne i Distrikts-Norge som er mest opptatt av privat næringsliv, og mindre av statlige arbeidsplasser og tjenester.
Åpner for endringer
Ingen fra Fremskrittspartiet er involvert i endringene som i dag er blitt gjort i Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er en ren Høyre-rokering.
Nikolai Astrup blir kommunal- og moderniseringsminister etter Monica Mæland, mens Linda Hofstad Helleland gjør comeback i regjeringen og overtar Astrups portefølje som digitaliseringsminister. I tillegg får hun ansvaret for distriktspolitikken.
Fordi digitalisering er et viktig virkemiddel i distriktspolitikken, understreket Helleland da hun fikk nøkkelkortet av Astrup i ettermiddag: En solid digital grunnmur, med høyhastighets bredbånd og god mobildekning, gir mulighet til å bo, jobbe og leve over hele landet.
Å utnevne en egen distriktsminister er både et defensivt og et offensivt grep av statsminister Solberg. Det er en erkjennelse av at Høyre og regjeringen har mistet tillit i Distrikts-Norge. Samtidig viser det at Solberg mener det er potensial i regjeringens distriktspolitikk til å gjenvinne velgere.
Derfor var Helleland både ydmyk og ivrig da hun fikk nøkkelkortet av Astrup i dag.
Hun vil bruke mye tid på å reise rundt i landet, ta «folks frykt og bekymring» på alvor, men også prøve å forklare bedre hvorfor regjeringens reformer er viktig og riktig omstilling.
I distriktsmeldingen fra i fjor høst, som Helleland nå får ansvaret for, innrømmer regjeringen at det kanskje har blitt for mange strukturendringer samtidig, og lover forbedringer. Den vil koordinere lokalisering av statlige arbeidsplasser bedre, slik at de samlet ikke rammer enkelte regioner hardere enn andre. Flere statlige arbeidsplasser skal ut i landet. Regjeringen er i gang med å vurdere endringer i politireformen og domstolsreformen.
- Les også: Den blå distriktspolitikken
Distriktsombudskvinne
Helleland vil ta med seg folks bekymringer, erfaringer og forslag tilbake til regjeringen. Hun vil være den i regjeringen som «i alle saker skal se distriktsperspektivet og tenker på hvordan løsninger vil oppleves for dem som bor ute i landet».
Det høres ut som rollen er å være ombudskvinne for distriktene i regjeringen, og det er hun gjerne.
– Jeg tror de andre statsrådene vil merke at det er en tydelig distriktsombudskvinne i regjeringen, ler hun.
Høyre og regjeringen står for en bred distriktspolitikk: Skattelette, samferdselsutbygging og kompetansepolitikk er viktig for å skape arbeidsplasser i distriktene.
Distriktsministeren har få virkemidler selv, men er avhengig av tett samarbeid med de fleste andre statsrådene. Gjennom dem må hun få gjennomslag for distriktenes interesser. Det vil kreve mye av Helleland personlig.
– Jeg kommer fra bygda sjøl og veit hvor bra det er å bo der. Vi må gjenreise stoltheten over å bo pi bygder og langs kysten. Det er her verdiene skapes, sa Helleland, som vil bruke sine første dager som statsråd i Nord-Norge.
Til høsten er hun en av statsrådene som skal legge fram regjeringens nordområdemelding.