Hvor mange sykepleiere er på jobb nattetid? Det må være hemmelig for kommunenes eiere, mener flertallet av kommunestyrepolitikerne i Oslo. Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Hvor mange sykepleiere er på jobb nattetid? Det må være hemmelig for kommunenes eiere, mener flertallet av kommunestyrepolitikerne i Oslo. Arkivfoto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Absurde hemmeligheter

Tenk deg at det var hemmelig hvor mange elever det er i en klasse, eller hvor mange assistenter det er i barnehagen? Slik skal det være på sykehjemmene i Oslo, mener flertallet av kommunestyrepolitikerne.

Tallene for antall sykepleiere på nattevakt blir ikke publisert – verken for kommunalt eide eller private sykehjem. Det er synd. Det publiseres veldig lite informasjon om vårt siste stopp før døden

Det var en merkelig debatt, sett i ettertid. Den gikk over mange år, og først etter en ganske hard innsats – blant annet fra et par av mine tidligere kolleger i Kommunal Rapport, ble det åpenhet om karakterene i grunnskolen. Til tross for iherdig motstand fra SV, skar Kristin Clemet (H) igjennom og fikk ut informasjonen til kommunenes eiere – innbyggerne.

I dag er det helt utenkelig ikke å publisere resultater helt ned på skolenivå. På samme måte som det er selvsagt at kommunene rapporterer tilbake til sine eiere om hvor mange elever det er i klassen, hvor mange assistenter som deltar i undervisningen, hvor mange barn det er per ansatt i barnehagene – eller hvor mange ufaglærte som jobber i SFO – enten tjenesten er levert av private eller offentlige.

Men når det gjelder de gamle, da er fortsatt mye hemmelig. I det jeg må beskrive som en absurd debatt i Oslo bystyre onsdag ettermiddag var de politiske skillene omtrent de samme som i karakterdebatten for 12 år siden, men nå er det ikke lenger Høyre som vil ha åpenhet og SV som vil ha hemmelighet. Rollene er byttet om.

Helt konkret handler striden om hvorvidt eierne av Oslo kommune skal få vite hvor mange som jobber på sykehjem – konkret etterspør mindretallet hvor mange sykepleiere som er på jobb på sykehjem om natten. Det vil kanskje være en overraskelse om det er flere enn én – men det er uansett en interessant opplysning for sykehjemmenes eiere – eller vi kan kalle dem kunder – innbyggerne. Hvor mange sykepleiere som er på jobb til enhver tid må vi kunne si er et uttrykk for beredskapen ved sykehjemmet. Her varierer sikkert praksis mye fra kommune til kommune, og det er svært interessant å få fram slike data. Det gir ikke minst mulighet for at gode kommuner kan lære andre hvordan sykehjem kan drives effektivt. Slike debatter må være faktabaserte, og fakta må selvsagt finnes i det offentlige rom – på samme måte som alle vet hvordan bemanningen er i barnehagene rundt om i landet.

Tallene for antall sykepleiere på nattevakt finnes, men de blir ikke publisert – verken for kommunalt eide eller private sykehjem. Det er synd. Det er riktignok ikke unikt, for det publiseres veldig lite informasjon om vårt siste stopp før døden – annet enn på veldig overordnet nivå.

Flertallet i Oslo bystyre viste i debatten gjentatte ganger til at det å fortelle hvor mange ansatte det er på et sykehjem, bryter forvaltningsloven fordi det er å utlevere forretningshemmeligheter. Dette er jo et interessant argument: Å levere en tjeneste til kommunens eiere innebærer at eierne ikke kan få vite hvordan tjenesten blir levert. Det blir kanskje billige sykehjem av slikt, men spesielt god informasjon til eierne er det ikke.

Det som imidlertid tar diskusjonen i Oslo til et absurd nivå, er at kommuneadvokaten har laget en vurdering av hvorvidt antallet nattevakter er forretningshemmeligheter eller ei. Det er kjempespennende stoff, og her ligger det åpenbart interessante argumenter som eierne har nytte av å få innsikt i. Men eierne av Oslo får heller ikke tilgang til dette saksdokumentet, selv om det vel må sies å være en del av saksforberedelsene for kommunestyret. Dokumentet er nemlig i sin helhet unntatt offentlighet – etter råd fra den samme kommuneadvokaten.

Offentlighetsloven slår fast at dokumenter bare kan være hemmelige i sin helhet dersom dokumentet blir misvisende hvis det publiseres i sladdet form. Men å skrive et notat om hva som skal til for at noe er forretningshemmeligheter, og så fylle notatet med så mange forretningshemmeligheter at det blir misvisende å vise fram sladdet, må sies å være veldig spesielt. En slik teknikk kan i så fall misbrukes i mange andre saker, om målet nå hadde vært å holde ting hemmelig for eierne. Og det kan vel ikke liberale partier som Høyre og Venstre være bekjent av?

Noen ganger diskuterer vi i redaksjonen om vi bruker for mange ressurser på å skrive om manglende åpenhet og innsyn. Denne saken viser at det fortsatt er veldig langt fram før flertallet i Oslo lever etter prinsippene Kristin Clemet fulgte tidlig i dette århundret: Eierne har rett til å vite hva som foregår. Og eierne, det er ikke staten, byråden eller ordføreren. I et lokaldemokrati er det innbyggerne, ingen andre.