Nyheter

Dårlige friskolesøknader

Mange av privatskolene har seg selv å takke, hvis de ikke får lov å starte til høsten, mener Utdanningsdirektoratet. Alle de 135 søknadene var for dårlige og må suppleres straks for å kunne bli godkjent i år.

Publisert Sist oppdatert

Verken læreplaner, skolereglementer eller budsjetter har vært gode nok, mener direktoratet, som arbeider på spreng for å avgjøre hvilke friskoler som får starte til høsten. Søkerne var lovet svar i løpet av mai, men får det ikke før i juni.

- Hvis ikke skolene klarer å levere informasjon som tilfredsstiller friskoleloven, kan vi ikke godkjenne dem for oppstart til høsten. Nå er mye opp til dem selv, sier kommunikasjonsrådgiver Kari Anne Kvarving til Kommunal Rapport.

Beskjed etter fire måneder

De første søkerne fikk beskjed i mars-april om at de måtte supplere søknadene for å få dem godkjent. Da hadde søknadene ligget i Utdanningsdirektoratet siden 1. desember, da søknadsfristen gikk ut og den nye friskoleloven trådte i kraft også for videregående skoler.

- Etter dette har søknadene vært på en tre måneders høring i fylkeskommunene. Dette, sammen med at antall søknader er formidabel i forhold til tidligere år, er årsaken til at dette har tatt tid, sier avdelingsdirektør Lars Gunnar Nag i Utdanningsdirektoratet til Kommunal Rapport.

Han sier saksbehandlerne har brevvekslet med søkerne i flere runder, for å få den informasjonen de trenger. Så sent som i forrige uke gikk fristen for å supplere søknaden ut for de tre store skolekjedene John Bauer, Sonans og Akademiet. Disse kjedene står bak hele 32 av de 90 søknadene.

Ifølge Kvarving er det særlig for skoler på grunnskolenivå at læreplanene har vært for svake. I mange tilfeller har skolene også manglet mål for opplæringen. Generelt er også budsjettene for dårlige, og mange har glemt elevenes plikter og rettigheter i skolereglementet.

- Elevene skal ha rett til å klage og rett til å bli hørt, for eksempel ved utvisning. I noen tilfeller har vi også vært nødt til å sikre oss at inntaksreglementet ikke favoriserer eller utestenger noen, for eksempel ut fra funksjonsevne, sier Kvarving.

Skal ta hensyn

Utdanningsdepartementet har nå gjort det klart at alle skoler som oppfyller kvalitetskravene, skal godkjennes, men at direktoratet kan begrense antall elevplasser, av hensyn til fylkeskommunene. I hvilke fylker direktoratet vil ta slike hensyn i sin behandling, er ennå ikke klart, ifølge Lars Gunnar Nag.

Powered by Labrador CMS