Vil ha flere boliger til rusavhengige
– Kommunene kan klare å skaffe flere boliger til rusavhengige, samtidig som de bosetter flere flyktninger, mener helseminister Bent Høie (H). Flere egnete boliger er en sentral del av regjeringens opptrappingsplan for rusfeltet.
– Dette er et historisk dokument. Det er første gang det legges fram en forpliktende opptrappingsplan for rusfeltet, sa helseminister Bent Høie (H) da han fredag lanserte stortingsmeldingen om opptrappingsplanen.
Det skjedde i lokalene til et botilbud på Oslos østkant for personer med rus- og/eller psykiske problemer. Også stortingspolitikere fra regjeringspartiene H og Frp og deres samarbeidspartier KrF og Venstre var til stede for å understreke at dette er noe alle de fire partiene står sammen om.
Høie kom i findressen rett fra statsråd på Slottet til botilbudet som drives av tre sentrumsbydeler i samarbeid med et distriktspsykiatrisk senter. Det har 42 leiligheter, bemanning på dagtid, og tilbud om noen felles måltider, sosialt fellesskap og aktiviteter. Personlig vekst og godt naboskap er sentrale mål for det sosialfaglige arbeidet som drives her. Etter omvisning og besøk hos en fornøyd beboer, gjorde rikspolitikerne det klart at dette er noe flere kommuner bør satse på.
– Hvis kommunen mener den er for liten til å drive slike tilbud selv, kan den samarbeide med nabokommuner eller med ideelle organisasjoner, sa Høie.
Flere boliger
De fire partiene varslet allerede i samarbeidserklæringen at de ville legge fram en opptrappingsplanen for rusfeltet. De har også blitt enige om innretningen i planen, som nå legges fram for Stortinget med forslag om å bruke 2,4 milliarder kroner i løpet av perioden 2016–2021. Samtidig økes bevilgningene til tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i spesialisthelsetjenesten med 185 millioner kroner i 2016.
Pengene i opptrappingsplanen skal i hovedsak kanaliseres gjennom kommunene. De skal både brukes på tiltak for å forebygge rusavhengighet hos personer i faresonen, å styrke behandlingstilbudet og å gi bedre oppfølging etter behandling. Barn av personer som selv sliter med rusavhengighet eller psykisk helse, er særlig utsatt og må få særlig oppmerksomhet, ifølge planen. Den legger opp til en styrking av helsestasjoner og skolehelsetjeneste, flere psykologer i kommunene og flere oppsøkende behandlingsteam. Alle de største byene bør ha mottakssentre og alle helseregioner bør få et lavterskel behandlingstilbud for personer som er for syke for legemiddelassistert behandling (metadon). Flere skal få hjelp til å komme i egnete boliger, arbeid eller meningsfulle aktiviteter. Av de 2,4 milliardene skal 500 millioner kroner kanaliseres til boligformål gjennom Husbanken, mens 75,5 millioner skal brukes av Nav til å skaffe 500 nye tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne.
– For mange begynner den aller tøffeste jobben når rusbehandlingen er over. Mange mangler en god bolig og har lite nettverk. Hjelpen de får er ofte dårlig koordinert. Da er veien tilbake til rusavhengighet kort. Derfor skal vi satse på bolig, arbeid og aktivitet og sørge for et mer helhetlig hjelpeapparat, sier Høie.
Han avviser at kommunene ikke vil ha kapasitet til å skaffe flere boliger til rusavhengige samtidig som de må bosette et stort antall flyktninger.
– Jeg er veldig glad for at vi kan legge fram en plan med en halv milliard til boliger for denne gruppen. Det gjør at kommunene kan klare å ha oppmerksomhet også på dette feltet, sier han til Kommunal Rapport.
Alternativ til straff
Regjeringen har satt fem overordnete mål for opptrappingsplanen. Det første er å sikre rusavhengige reell innflytelse gjennom fritt behandlingsvalg, flere brukerstyrte løsninger, og sterkere brukermedvirkning ved utformingen av tjenestetilbudet. Videre skal det sikre at personer som står i fare for å utvikle et rusproblem, fanges opp og får hjelp, at alle møter et tilgjengelig og helhetlig tjenesteapparat, og får en aktiv og meningsfull tilværelse i fellesskap med andre. Regjeringen vil også at rusavhengige som begår lovbrudd i større grad skal få hjelp i stedet for tradisjonell straff. Det skal derfor utvikles alternative straffereaksjoner og måter å gjennomføre disse på.
Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet har ventetiden på rusbehandling gått ned med 13 dager, som følge av regjeringens prioritering av feltet innen spesialisthelsetjenesten. Ventetiden skal ytterligere ned i planperioden. I tillegg skal det innføres koordinerte «pakkeforløp» for rusbehandling innen 2020 etter modell fra kreftbehandlingen.