Vil den nye regjeringen fortsette å ta barnetrygden fra familier på sosialhjelp?

Regjeringen lovet i valgkampen å redusere de sosiale forskjellene i Norge. Mandag skal de sette sitt preg på statsbudsjettet for neste år. Men når skal de nybakte ministrene Toppe og Tajik gjøre grepet som koster så lite, men som vil løfte de barnefamiliene som har aller dårligst råd?

Før pandemien vokste 115.000 barn opp i fattige familier i Norge. Mange av dem bodde i kommuner som kutter i sosialhjelpen til familiene som mottar barnetrygd – en praksis to av tre kommuner i dag benytter seg av, ofte fordi de i finner penger til å slutte med det i en trang kommuneøkonomi.

Mandag legger Hurdals-kameratene og mindretallsregjeringen fram sin tilleggsproposisjon til neste års statsbudsjett. Det er en gyllen sjanse til å rette opp i uretten som begås mot fattige familier på sosialhjelp. Regjeringen må sikre at de som trenger barnetrygden aller mest, får denne på lik linje med alle andre barnefamilier i Norge. Slik er det ikke i dag.

Mens Senterpartiet og de fleste andre partiene på Stortinget er for å avslutte praksisen med avkorting av sosialhjelpen for familier som får barnetrygd, vil styringspartiene Høyre og Arbeiderpartiet foreløpig ikke forplikte seg.

Til avisa Vårt Land svarer statssekretær Truls Wicholm (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet på direkte spørsmål om hva den nye regjeringen vil gjøre med avkortingen, at han har tro på at kommunene som er nær folk, selv finner løsningene.

Med andre ord: Ingen endring fra status quo.

I kommunene har derimot pipa en litt annen lyd. Fra Sp og Aps egne rekker roper lokale stemmer om at avkortingen må forbys fra nasjonalt hold.

Sp-ordfører Siri Blichfeldt Dyrland i Midt-Telemark vil at regjeringen skal forby praksisen. Hun oppgir kommuneøkonomien som årsak til at kommunen hennes ikke stopper, og ber egen regjering om å nekte dem å kutte i sosialhjelpen.

I nord har fylkespolitikerne i Nordland gjort et intensjonsvedtak om et forbud, og i sør jobber Ap-gruppen i Gjesdal kommune for det samme. Regjeringen må lytte til kommunene og sine egne ordførere.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de skal redusere fattigdommen i landet, særlig den som rammer barnefamilier. Den rødgrønne regjeringens ambisjon i 2005 var å utrydde den. I takt med lavere ambisjoner stiger fattigdomstallene i Norge, og det haster med å ta kontroll over utviklingen. Da lønner det seg å starte med barna.

I plattformen lover regjeringen reduserte barnehagepriser og gratis SFO for førsteklassingene. Det er viktig, men også denne regjeringen ser ut til å glemme at det koster å ha barn over sju år. En prisjustering av hele barnetrygden må til.

Men den nye regjeringen nevner ikke barnetrygden med et ord. Heller ikke praksisen med å avkorte sosialhjelpen ved å trekke fra barnetrygden er til stede i Hurdalsplattformen. Det er synd, for å avskaffe den urettferdige og usosiale avkortingen som de fattigste familiene utsettes for over hele landet i dag, er et raskt og enkelt fattigdomsgrep å gjøre for familiene som sliter mest økonomisk.

De siste 20 årene har fattigdommen blant norske familier tredoblet seg. Nå bor 11,7 prosent av alle barn i landet i en familie under fattigdomsgrensa.

Å få bukt med fattigdom er et komplekst spørsmål, men å heve bunnlinja er et viktig sted å starte. Som samfunnsøkonom Erlend Bullvåg sier: Å fokusere på barn og unge vil være det viktigste for økonomien i Norge i framtida.

Når mindretallsregjeringen på mandag legger fram sitt avtrykk på neste års statsbudsjett, er det SV som etter alt å dømme får nøkkelposisjonen som budsjettpartner. Siden partiet setter fattigdom høyt på sin politiske agenda, forventer vi at de vil sette hardt mot hardt for å sikre en nasjonal lovfesting som forbyr kommuner å frata noen familier barnetrygden.

Å forby denne praksisen er verken ekstraordinært vanskelig juridisk eller ekstraordinært dyrt. Det vil koste om lag 430 millioner kroner å sikre at ingen blir fratatt barnetrygden på denne måten. Dette er en investering vi må ta oss råd til.

I Europa viser trenden at fattigdommen blant familiene har økt med pandemien. Også i Norge frykter Redd Barna en økning når SSB-tallene for pandemiåret kommer til våren. Da er det ekstra prekært at det lovfestes at barnetrygden ikke regnes som inntekt i utregningen av sosialstønad.

Dersom dette ikke forbys, kan kommuner rundt om i landet fortsette å benytte seg av muligheten, som i praksis er å ta barnetrygden fra de som trenger den mest.

Gjennom pandemien har det vært på toppen av den politiske agendaen at nedstengingen og restriksjonene har rammet barn og unge i sårbare livssituasjoner hardt, og skulle prioriteres.

Mandag har den nye regjeringen sjansen til å vise i statsbudsjettet at de både tar barn og unge på alvor – og at de faktisk ønsker å redusere de sosiale ulikhetene! Barnefamiliene har ikke tid til å vente.