Troen på den rette modellen

Kommunal Rapport hadde nylig et oppslag hvor jeg uttaler meg ganske kritisk til trenden om at flate organisasjonsstrukturer er løsningen i arbeidet for å fornye Kommune-Norge.

Jeg er ikke blind og har selvsagt fått med meg at Larvik kommunes talsmenn er fornøyd med sine løsninger. Om jeg ikke husker feil, kom Larvik også brukbart ut i sammenligninger med andre kommuner som har valgt mer tradisjonelle løsninger.

Larvik og andre kommuner er ikke alene om sine valg. Enhver oppegående bedriftsleder, organisasjonskonsulent eller forsker for den saks skyld vet å framheve de positive mulighetene i velfungerende organisasjoner som velger flat struktur. Samtidig er det lett å harselere over gammeldagse løsninger som samtidig ofte har vært hierarkiske. Jeg er derimot sterkt i tvil om hvorvidt suksess og nederlag faktisk kan knyttes til selve modellvalget.

Kommunenes behov for økt organisasjonsklarhet er uomtvistelig. Flat struktur lanseres som virkemidlet for å oppnå dette. De siste ti åra har jeg vært i en rekke såkalte suksesskommuner. De har uten unntak svært dyktige ledere og en tydelig organisasjon der mål, myndighet, roller, oppgaver og kommunikasjonen er klart definert. Om modellvalget er «det rette» eller et av «de gale», er temmelig underordnet.

Mitt anliggende i denne debatten er for det første det samme som Gjerdrums rådmann framfører, nemlig at trendpress kan føre til utvendig kopiering. Dermed vil organisasjonens «eierskap» til løsningen bli svak, samtidig som håndteringen av konkrete utfordringer ikke er forankret i en strategisk forståelse og vilje.

For det andre blir det tøvete å polarisere spørsmålet om flat eller hierarkisk struktur. For de fleste organisasjoner vil den optimale løsningen befinne seg et eller annet sted imellom.

Modellvalg er ikke et mål i seg selv, men et virkemiddel for å oppnå effektive og kvalitativt gode tjenester. Modellvalget en kommune faller ned på, bør ses i sammenheng med tilgjengelig kompetanse, oppgavenes kompleksitet, behovet for hurtige endringer, hvor langt det er mulig å gå i å ansvarliggjøre ledere og ansatte osv. Etter en samlet vurdering av kommunikasjons- og koordineringsbehovet, kan det hende en flat struktur er løsningen, eller kanskje ikke?

Larviks rådmann ønsker meg velkommen til virkeligheten. Om det innebærer et studiebesøk med innlagt meningsutveksling, så sier jeg takk til det. Jeg er ikke tvil om at både forskere og kommunale ledere har mye å lære av dere.

Et lite hjertesukk til slutt: Flat struktur innebærer få ledere per ansatt. Er dette en god løsning, når en rekke undersøkelser viser at lederens evne til å fungere som lagleder, tilrettelegger og omsorgsperson, er den mest påfallende suksessfaktoren dersom en ønsker å skape attraktive (og effektive) arbeidsplasser.

Nærværende ledere er viktige også i de nye yrkene, og de er ekstra viktige i kommunal sektor, der de ansatte yter tjenester til brukere med et «umettelige» og sammensatte behov. En radikal gjennomføring av flat struktur stiller usedvanlig store krav til både ledere og ansatte. Er ikke organisasjonen moden, risikerer en å skjære over den grenen en sitter på, dersom en reduserer ledertettheten i grunnlinjen.

Skrevet av: Leif Moland