Ta grep om den lokale kulturpolitikken!

Vi må ha synlige og dedikerte kulturpolitikere – folkevalgte med ambisjoner for feltet og forståelse for hvordan utvikle gode lokalsamfunn der kultur en av byggesteinene i samfunnsutviklingen.

Før årets fylkes- og kommunevalg gjennomførte Oxford Research en survey blant daværende folkevalgte. Hele 2.550 av 17.800 folkevalgte, inkludert vararepresentanter, i 348 av landets kommuner deltok.

Ett av våre hovedfunn var at de folkevalgte på tvers av alder, kjønn, partitilhørighet, størrelse på kommunen og kommuneøkonomi, var slående enige om at det er de nære sakene som gjør kulturlivet relevant for kommunens innbyggere.

Nærmere to av tre folkevalgte mente at også at de har reell innflytelse i kulturpolitikken.

Samtidig mente halvparten av våre folkevalgte at administrasjonen har for mye makt i kulturpolitiske spørsmål. Dette bør være et godt utgangspunkt for nye politikere til å flytte på makta ved å sette kulturfeltet tydeligere på den politiske dagsordenen.

Videre mente to av tre at kulturfeltet ikke ble prioritert mer i forrige valgperiode enn i perioden forut. Politikerne fra distriktskommunene mente i større grad at de har prioritert kulturfeltet enn de folkevalgte i bykommunene har gjort.

Rundt halvparten av de folkevalgte mente videre at kulturfeltet først blir prioritert når det kobles opp til andre politikkfelt. Desidert flest folkevalgte mener kulturfeltet kan bidra mest for utdanning og oppvekst.

Nærmere halvparten av de spurte politikerne ville prioritere ungdom, og en fjerdedel ville prioritere barn. En liten andel ville prioritere unge voksne og voksne, mens bare 5 prosent ville satse på de eldre. Det er oppsiktsvekkende!

Selv folkevalgte fra kommuner med en solid overvekt av eldre innbyggere og stor fraflytting, ville prioritere ungdom først, deretter barn. Også folkevalgte fra partier som spesielt markerer seg på eldrepolitikk, svarte at de ville prioritere ungdom og barn.

Derimot fant vi en litt annen profil i bykommunene. Der svarte en litt større andel av de spurte at de ville prioritere voksne og eldre.

De folkevalgte pekte generelt på aldrende befolkning, økonomi, utenforskap og mangel på kvalifisert arbeidskraft som de viktigste utfordringene i sine kommuner.

Hvis vi da går tilbake til kunnskapen om at politikerne tror at kulturpolitikken fungerer best koblet til andre politikkfelt, kan vi stille følgende spørsmål til ferske og gjenvalgte lokalpolitikere: Hva vil dere med kulturpolitikken i denne valgperioden, dersom dere får mer grep om den?

Satt på spissen kan vi skissere to løp: Enten bruke kulturpolitikken til å styrke arbeidet for å sikre barns og unges kår for videre bosetting og utvikling i egen kommune, eller sørge for at den voksende andelen eldre innbyggere får sin del av et velferdsgode de har krav på, og som de også bruker.

Litt skjematisk kan vi si at forrige periodes kommunepolitikere valgte det første. Hva kan vi vente oss dersom dagens kommunepolitikere tar tydeligere grep om kulturpolitikken? Vil denne tendensen fortsette, eller kan vi vente oss at eldrebølgen også slår inn i den kommunale kulturpolitikken?