Debatt
Sykelønn et komplekst tema
På alle nivå foregår det en debatt om dagens sykelønnsordning. Det er tre hovedtema i debatten. Få ned sykefraværet, få ned kostnadene og hvem skal betale hva for ordningen.
Min konklusjon er at alt henger sammen, men at det til slutt handler om penger, fordi alle parter er enige om at dagens sykelønnsordning er for dyr.
Selv om det skapes et inntrykk av at staten, arbeidsgivere og ansatte bidrar hver med sitt, er det etter min oppfatning arbeidsgiver som betaler det hele, fordi lønnen betales som brutto lønn, og ikke som netto. Arbeidstakerne skaper verdiene, men arbeidsgiver betaler for verdiskapingen, for produksjonslokaler og produksjonsutstyr, mens staten i denne sammenheng kun fremstår som en stor veksleautomat. Jo mer skatt, mer vekslepenger.
Det er to alternativ for å redusere kostnadene. Lavere sykefravær, som automatisk reduserer kostnadene. Dersom det ikke lykkes må sykelønnsordningen endres. Et annet alternativ er å øke folketrygdavgiften slik at nåværende ordning kan beholdes. Økte skatter og avgifter er i musikk i ørene til sosialistene, så det bør jeg være forsiktig med å nevne. Regjeringen har sagt at den ikke vil endre den nåværende sykelønnsordningen. Jeg er ikke enig i det, men jeg er enig i at alle skal ha 100 % av sin grunnlønn når de er sykemeldt, slik som folketrygden og arbeidsmiljøloven hjemler.
Fra 1978 ble betaling for ubekvem arbeidstid medtatt som en del av sykepengegrunnlaget, slik som kvelds- og nattarbeid, skiftarbeid, søndager og helligdager, en kompensasjon for å gå på arbeid utenfor «normal» arbeidstid som er mellom 06.00 og 17.00 fra mandag til og med fredag.
Med fare for å få fagforeningen på nakken, mener jeg likevel at dette ikke er riktig. Når man blir syk har man ingen ubekvem arbeidstid, som kompensasjonen er ment for. Men det har dessverre i løpet av de siste 30 til 40 årene fått utviklet seg blant altfor mange – i grunn en forståelig ukultur – å regne hva som lønner seg økonomisk. Gå på arbeid eller være hjemme og stemple eller sykemeldt. Det er faktisk regelverket som stimulerer til denne ukulturen.
Det er derfor betenkelig at Sykepleierforbundet trekker fram tanken at dersom en sykepleier som går i turnus og er 100 % sykemeldt, men har arbeidsevne i x % for å gjøre administrative oppgaver innfor ordinær arbeidstid, vil tape på det, fordi sykepleieren mister ubekvems tilleggene sine i delen hun er på dagtid. Dermed velger arbeidsgiver å la sykepleieren være 100 % sykemeldt slik at sykepleieren ikke skal tape på å være på arbeid.
Hva koster tilleggene for ubekvem arbeidstid? Ettersom jeg ikke vet hvor mange som går i turnus eller skift i Norge, bruker jeg prisen for 100.000 arbeidstakere. Med et snitt på 50 000 kroner i året i ubekvems tillegg er prisen 5 mrd. kroner per år. Sykefraværet er på 10 % og da utgjør tilleggene minimum 500 mill. ekstra per år. Det må leies inn vikar inn i sykemeldingsperioden, og dersom vikaren også blir sykemeldt, må det leies inn vikar for vikaren og da blir det tre personer som får utbetalt tillegg for ubekvem arbeidstid. Dersom man multipliserer opp dette eksemplet, samt antall arbeidstakere som går i turnus, vil «ekstra» kostnadene sikkert beløpe seg til milliarder per år som belaster sykelønnsbudsjettet.
Regjeringen har satt ned et ekspertutvalg. Så en definisjon på hva eksperter er, som jeg falt for. En ekspert er en som kan mer og mer om mindre og mindre. Da kan det jo være nyttig og ha en samordnings-«minister» for å få den store oversikten.
Det finnes sikkert mange muligheter å flytte tall og utfordringer på,for å finne en god løsning, men som sagt, så handler det til slutt om penger og politisk vilje.