Debatt

Stort rom for effektivisering i det offentlige

En rekke offentlige etater har dramatisk økt verdien av tjenestene etter å ha gjennomført reformer.

Rannveig Egerdal Eidet harselerer i en kronikk i Kommunal Rapport nr. 42/05 med konsulentselskapenes «fikse» og lettvinte modeller for verdiskapning i offentlig sektor. Hun uttaler seg om «Public Sector Value»-modellen til Accenture - kun basert på at hun har sett den nevnt i en artikkel i Dagens Næringsliv.

Vi kan kun svare for oss selv, men faktum er at Accentures innsikt og læring om verdiskaping i offentlig sektor bygger på omfattende analyser gjennomført i samarbeid med ledende universitetsmiljøer over hele verden. Rapportene viser at mange ledere i offentlig sektor har oppnådd imponerende resultater ved å strukturere sin tilnærming til modernisering og effektivisering, og jeg vil her gi et lite innblikk i hva de beste aktørene gjør for å oppnå verdiskaping.

Offentlig etater opplever at de hele tiden trekkes mellom innbyggernes stadig økende behov og forventninger, politikernes beslutninger og krav og økonomiske begrensninger. Effektiviseringsbehovet er påtrengende.

Trange budsjetter begrenser det offentliges manøvreringsmuligheter. Mange offentlige enheter forsøker å gjøre noe med dette ved å forbedre ytelsen radikalt med innovative reformer og økt bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi.

Enkelte ledere i offentlig sektor har overvunnet hindringene og oppnådd imponerende resultater. De har dramatisk økt verdien av tjenestene de leverer, og de har restrukturert organisasjonene og gjort dem til ypperlige virksomheter. Etter å ha analysert deres erfaringer, har Accenture etablert et rammeverk som gir ledere i offentlig sektor en anvendbar og helhetlig oversikt over prinsippene og funksjonene som bidrar til høy prestasjonsevne. Det er dette vi har samlet i modellen «Verdiskapning i offentlig sektor».

Våre analyser antyder at de beste aktørene - la oss kalle dem «de beste» - i offentlig sektor baserer verdiskapingen på to kriterier: Resultatene de leverer og kostnadseffektiviteten de oppnår. De vurderer verdien fra innbyggernes ståsted - de viktigste brukerne av de offentlige enhetenes tilbud. Gjennom i tillegg å fokusere på kostnadseffektivitet, kan de beste offentlige aktørene ikke bare vektlegge å gjøre de riktige tingene, men også å gjøre disse på best mulig måte.

Felles for disse aktørene er seks prinsipper som gjennomsyrer måten de arbeider på når de skal skape verdi i offentlig sektor. Prinsippene gjenspeiler sider ved enhetenes strategiske planer, og de bidrar også til å forme alle aspekter av organisasjonens virksomhet.

De beste definerer sine mål etter innbyggernes behov, forventninger og oppfatninger. De spør klientene, slik at de bedre forstår deres behov og forventninger. Tjenestebehovene som framkommer av dette, blir det viktigste barometeret for å måle prestasjonene.

De beste utformer også alle aktiviteter slik at resultatene direkte støtter oppunder de definerte målene. Tradisjonelt har offentlige aktører målt ytelsen i form av de aktivitetene som faktisk har vært gjort, uten at dette nødvendigvis kun har vært aktiviteter som er styrt av hva innbyggerne har ønsket.

De beste sørger for at både resultatene og kostnadene er synlige, og de framhever aktivt at de aksepterer rollen som forvaltere av innbyggernes tillit. De beste sørger ikke bare for å måle utgiftene og levere rapporter om dem, de følger også med på hvor effektivt pengene faktisk blir brukt.

Hos de beste foregår innovasjon på alle nivåer av organisasjonen, og alle ansatte oppmuntres aktivt til å foreslå hvordan de kan jobbe mer effektivt.

De beste forstår dessuten at de er del av et større system, og de dyrker derfor samarbeidet med andre etater og interessenter.

De beste er på alle nivåer preget av en entusiasme for arbeidet med å levere verdi til innbyggerne.

Canada, Singapore, USA og Danmark høster allerede betydelige gevinster ved tids- og kostnadsbesparelser gjennom gjør-det-selv-tjenester, økt automatisering og integrering av tjenester. Det er ikke overraskende at disse landene legger vekt på å kutte kostnader, og vi ser det samme behovet i Norge. Selv med en sterk oljeøkonomi i mange år framover vil Norge måtte kutte i offentlig sektor, samtidig som det forventes at kvaliteten på offentlig tjenesteproduksjon styrkes.

Våre analyser viser at det på grunn av forskjellene mellom land og virksomheter ikke er helt bestemte metoder eller faste veier som må følges. Vi har derfor utformet vårt rammeverk mer som et kompass snarere enn som et veikart. Målet er ikke å skissere stegene som garanterer suksess, men å definere veivisere som ledere i offentlig sektor kan benytte når de selv tegner opp kartet og legger ut på reisen.

Jeg tror turen er verd å ta.