Mange av de større byene i Nordland har satset på nye biblioteklokaler de seneste årene. Felles for dem, uansett størrelse, er at de har en rolle som sentral bidragsyter i den lokale kulturen, skriver Kirsti Saxi. Bildet er fra Narvik bibliotek.

Mange av de større byene i Nordland har satset på nye biblioteklokaler de seneste årene. Felles for dem, uansett størrelse, er at de har en rolle som sentral bidragsyter i den lokale kulturen, skriver Kirsti Saxi. Bildet er fra Narvik bibliotek.

Foto: Espen Bratlie / Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Smått e' godt – folkebiblioteket som lokal samfunnsbygger

Vi kan ikke alle ha et Deichman eller et Stormen i vårt nærmiljø. Det vi må ha, er gode rammevilkår for bibliotekdrift i hver enkelt kommune.

Bibliotekene er ett av få gjenstående lavterskeltilbud for alle, de er møteplasser og arenaer for arrangement, for debatter og opplevelser. De bringer informasjon og kunnskap til alle som søker det, tilpasset det enkelte menneskets behov. De er åpne, tilgjengelige og fram for alt gratis.

Vi kan ikke alle ha et Deichman eller et Stormen i vårt nærmiljø, men det trenger vi heller ikke.

De er en av de største eksponentene for vårt demokrati og vår samfunnsforståelse; at alle skal ha mulighet til å la seg opplyse, delta i den offentlige debatten, samt medvirke til å treffe avgjørelser om vår felles fremtid.

Ethvert bibliotek kan være alt dette, uansett størrelse, men det krever at de prioriteres.

Undersøkelser viser at biblioteket er den offentlige tjenesten som nordmenn er mest fornøyd med. Statistikken for 2019 viser økende aktivitet for sjette år på rad med nesten 25 millioner besøkende. I tillegg får man igjen fire ganger verdien av hver krone som investeres i bibliotek.

Det er altså en klar konsensus at «bibliotek er bra», og «samfunnsnyttig». Det er dog ikke alltid like lett å få omsatt plussord i kroner og øre, og bibliotek har i mange år vært nedprioritert når budsjett skal flettes sammen, både på nasjonalt og kommunalt nivå. Likevel ser vi tendenser i flere byer hvor bibliotek blir prioritert, og effekten det har på byutviklingen generelt.

Landets hovedstad har i år åpnet Deichman Bjørvika, med seks etasjer inneholdende bøker, scener, kinosal og verksteder som byr alle innenfor til fordypning og opplevelser med en ukentlig åpningstid på 92 timer.

I Nordland har vi et vidt spekter av bibliotekstørrelser. Noen er store og sentralt plassert med romslig åpningstid, mange ansatte og mange arrangementer. Og noen er små, med få timers åpningstid, biblioteksjef i deltidsstilling og ikke så høy aktivitet.

Mange av de større byene i Nordland har satset på nye biblioteklokaler de seneste årene, og dette har gitt utslag både i økt bruk, men også, tror jeg, av økt bevissthet omkring viktigheten av bibliotek. Felles for alle bibliotekene, uansett størrelse, er at de har en rolle som sentral bidragsyter i den lokale kulturen.

Kommunene er pålagt å drive folkebibliotek med en fagutdannet biblioteksjef, men loven angir ikke noen minimumskriterier for bibliotekdrift. Derfor kan kommunene selv bestemme antall stillinger, hvor mye som settes av til innkjøp, arrangement og digitale tjenester.

Store kommuner vil naturligvis ha et større ressursgrunnlag til bibliotek enn små kommuner. Dette kan utgjøre store forskjeller i lokaler, åpningstid, tilgang til informasjon og kompetanse hos bibliotekpersonalet.

Man sier at dårlige bibliotek bygger samlinger, gode bibliotek bygger tjenester og de beste bibliotekene bygger lokalsamfunn. Vi kan ikke alle ha et Deichman eller et Stormen i vårt nærmiljø, men det trenger vi heller ikke. Det vi derimot må ha, er gode rammevilkår for bibliotekdrift i hver enkelt kommune for at folkebibliotekene skal være med å bygge lokalsamfunnet.

Det er nettopp derfor små bibliotek har hatt et særlig fokus i Nordland fylkesbiblioteks handlingsplan for 2020. Flere av oppgavene fylkesbiblioteket utfører er ekstra verdifulle for små bibliotek, fordi de ellers ikke ville hatt kapasitet til å sette i gang med nye tiltak. Dette gjelder for eksempel SommerLes, ebøker, brukerverksted, ordning for leseombud og mange andre tjenester som fylkesbiblioteket koordinerer eller tilbyr til bibliotek i Nordland.

Fylkesbiblioteket bidrar også til at de små bibliotekene inngår i regionale, samarbeidende biblioteknettverk.

Dette året har vært et spesielt år for oss alle med covid-19, hvor vi har måttet tilpasse oss en ny hverdag der planer, samarbeid, prosjekter og arrangement har blitt avlyst eller utsatt.

Det førte til at mange biblioteker var tidlig ute med kreative løsninger for å opprettholde bibliotektjenester til innbyggere i sin kommune. Nasjonalbiblioteket satte i gang en rekke tiltak for å styrke det digitale bibliotektilbudet gjennom blant annet ekstraordinære innkjøp av e-bøker og midler til digital formidling via bibliotekene.

Fylkesbiblioteket i Nordland har jobbet med digital kompetanseheving av bibliotekansatte ved økt fokus på digitale tjenester og formidling via streaming og webinarer. Denne formidlingsformen passer spesielt for små biblioteker med begrensede reisebudsjett.

I tillegg har fylkesbiblioteket i samarbeid med Meieriet bibliotek i Vestvågøy opprettet det nasjonale nettstedet Karanteket.no, en enkel oversikt over digitale bibliotektjenester og digitale «smittefrie» arrangement fra folkebibliotek landet rundt.

Dette viser det fantastiske tilbudet alle innbyggerne i landet vårt kan ta del igjennom et gratis og tilgjengelig bibliotektilbud, hvor du enn bor i landet.