Skatteinnkrevingen igjen...

Spørsmålet om skatteinnkrevingen fortsatt skal være kommunal eller statliggjøres, har som kjent vært utredet utallige ganger. Hver gang har beslutningstakerne konkludert med at det ikke finne argumenter for å statliggjøre de lokale og optimalt fungerende kommunale skatteoppkreverne.

Høringen etter NOU`en var nok ikke lystig lesing for statliggjøringens forkjempere. Etter administrativ og politisk behandling i over 300 kommuner, var det en håndfull som anbefalte statliggjøring. De som hadde uttalt at denne saken ble tonet av noen få, høyrøstede kemnere, fant ikke det nyanserte synet i kommunene som var proklamert. Når det i tillegg bare var et fåtall av de øvrige høringsuttalelsene som ønsket statliggjøring, var det ikke grunnlag for å snu det politiske flertallet i Stortinget som ønsker en framtid for de kommunale skatteoppkreverne. Statliggjøringens fremste forkjempere, Finansdepartementets embetsverk, må beundres for sin utholdenhet. Er det ikke beslutningsgrunnlag for statliggjøring nå, så fortsetter vil å utrede til vi får viljen vår!

Skattedirektoratet, som var blant de få som i høringen anbefalte statliggjøring, skal nå lede en ny utredning. Den instans som i et 21 siders høringsnotat har påpekt alle mulige svakheter ved dagens ordning og estimert en lysende framtid for innkrevingen under sin egen paraply, har altså fått i oppdrag av Finansdepartementet å lede den neste utredning om saken. Noen har visst snakket sammen. Når direktoratets utredning foreligger, skal det altså være grunnlag for å ta en beslutning. Hørt om bukken som passer havresekken?

Lokaldemokratiet har talt, stortingsflertallet har signalisert: Det skal ikke røres ved en løsning som fungerer til brukernes store tilfredshet. Skatteoppkreverens gode resultater skal ikke bli historie. Det grunnleggende rettsprinsipp om at innkreving og fastsetting skal deles mellom to instanser, må bestå. Den lokale kunnskap og tilhørighet må opprettholdes. Som fotsoldat hos en kommunal skatteoppkrever er jeg overbevist om at ingen utredning kan rokke ved kommunenes berettigelse og plass i oppgaveløsningen.

Når Finansdepartementets utvalgte igjen går til verket, og argumentene for statliggjøring nok en gang har falt, må det komme en politisk avklaring. Kan vi da håpe på arbeidsro, slik at alle nødvendige ressurser kan settes inn på selve oppgaveløsningen? Neppe! Noen har snakket sammen. Statliggjøringens forkjempere vil ha viljen sin. Det er utarbeidet et forslag til ny innkrevingslov. Her er det foreslått at Finansdepartementet gis hjemmel til å overføre krav skatteoppkreveren er ansvarlig for til Statens innkrevingssentral. Galant, klarer vi det ikke politisk tar vi det administrativt!

Forslaget er spesielt tatt godt imot av Statens innkrevingssentral. I høringen til ny innkrevingslov selger de villig sine tjenester og reklamerer for at de har apparater og systemer for å overta hele skatteinnkrevingen. Samtidig benytter de anledningen til å påpeke svakheter ved dagens lokale og brukervennlige ordning. I denne sammenheng burde innkrevingssentralen gå stillere i dørene, innkrevingssentralen er ikke akkurat kjent for brukervennlighet og evne til kommunikasjon. Det er bare statsbyråkrater langt fra brukerne som kan anbefale en etat som av domstolen er betegnet som arrogant og skråsikker som en aktør i skatteoppkreverfunksjonen. Brukerne fortjener bedre.

Til slutt: Som et resultat av at det er satt søkelyset på bedriftene ressurser til administrasjon av lønnstrekk, etterlyses det forståelig nok et koordinerende ledd. En registreringsordning i løsøreregisteret vil enkelt og effektivt løse denne utfordringen. I stedet for dette skisseres det en ordning om at alle landets namsmenn skal sende lønnstrekk til innkrevingssentralen for koordinering. Et byråkratiserende, forsinkende og unødvendig ledd som ikke kan ha noen andre virkninger en å tilfredsstille innkrevingssentralens bulimitendenser. Kanskje noen har snakket sammen? Vi vingeklipper skatteoppkreverne, ved å la staten få en aktiv rolle i administrasjon av lønnstrekk pulveriserer vi skatteoppkreverfunksjonen. Kanskje det da endelig kan finnes god argumenter for statliggjøring som stortingsflertallet vil kjøpe?

Nå må stortingspolitikerne overta regien og fatte nødvendige vedtak iht. lokaldemokratiets og stortingsflertallets vilje. Slik at unødvendige og ressurskrevende utredninger stanses, og at det blir klart at statsbyråkratens krumspring ikke lenger aksepteres.

Skrevet av: Terje Rolstad