En merkeordning for utleieboliger er realiserbar, og den vil gi gevinster både for leietaker, utleier og samfunnet som sådan, skriver aktørene bak konseptforslaget til en slik ordning.

En merkeordning for utleieboliger er realiserbar, og den vil gi gevinster både for leietaker, utleier og samfunnet som sådan, skriver aktørene bak konseptforslaget til en slik ordning.

Foto: Gorm Kallestad / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Setter ny standard for leiemarkedet

En nasjonal merkeordning vil gjøre det enklere for leietakere og kommuner å velge blant gode utleieboliger.

Om lag én million nordmenn bor i leid bolig. De siste seks årene har vi fått 90.000 flere. I Hurdalsplattformen slår regjeringen fast at de vil jobbe for å sikre rettigheter og boforhold for leietakere.

Ambisjonene passer godt med initiativet om en boligmerkeordning, som våre organisasjoner står bak.

Politikere og administrasjoner få et solid verktøy som vil gjøre det enklere å ta avgjørelser om kvalitet, pris og omdømme.

Nylig overleverte vi et felles konseptforslag til prosjektets finansielle støttespillere, Husbanken og Oslo kommune. Målet er en nasjonal merkeordning, som sertifiserer utleiere og merker leieboliger. Dette er en ordning som vil gjøre det enklere for leietakere og kommuner å velge blant gode utleieboliger – og for utleiere å synliggjøre kvaliteter i deres utleieobjekter.

Konseptet for merkeordningen har fått bred støtte fra både utleier- og leietakersiden. Det tette samarbeidet med Oslo kommunes boligselskap har fått fram viktigheten for at Kommune-Norge får noen flere holdepunkter knyttet til kvalitet, når de går i markedet for å finne boliger til egne innbyggere.

Ideen stammer opprinnelig fra Leieboerforeningen. Bransjeforeningen Norsk Eiendom representerer også profesjonelle boligutleieaktører og sikrer deltakelse fra utleiersiden. For å få en tverrfaglig balanse og helhetlig samfunnsforståelse har samfunnsaktørene Nedenfra Ideelt og foreningen som jobber for bærekraftig byutvikling, Pådriv, hatt en viktig rolle i arbeidet.

Det er positivt at antall profesjonelle utleieaktører har økt de senere årene. Bransjen har gjennom forskning og engasjement arbeidet med å bedre kvaliteten og variasjonen i tilbudet, med mål om å kunne tilby gode hjem for flere.

Samtidig er det kjensgjerning at leiemarkedet i lang tid har vært dominert av mange private småskalaaktører. Nasjonalt er om lag 75 prosent av utleierne i denne kategorien. Selv om mange av disse er seriøse og leier ut gode boliger, er det ofte vanskelig for leietakere og kommuner å finne de gode utleierne og boligene – og for myndighetene å tilrettelegge for et godt leiemarked.

Med vår konseptrapport viser vi at en merkeordning er realiserbar, og den vil gi gevinster både for leietaker, utleier og samfunnet som sådan.

Enighet på tvers av organisasjonene til tross; det finnes dilemma. Det er viktig at en merkeordning ikke får en prisdrivende effekt. Eller at den bidrar til økte forskjeller i leiemarkedet, og at det sørges for en balanse mellom tillit og kontroll.

Det er avgjørende at leieboerne opplever at leieforholdet og objektet stemmer overens med kvalitetsstemplet som gis gjennom merkeordningen. Samtidig er det avgjørende at utleierne opplever merkeordningen som noe som gir større merverdi enn merarbeid. Dette må prøves ut i en pilotering.

Vi håper derfor Husbanken og regjeringen begjærlig griper gavepakken fra leietaker- og utleiersiden som konseptforslaget for Boligmerket er.

I kommunene vil politikere og administrasjoner få et solid verktøy som vil gjøre det enklere å ta avgjørelser om kvalitet, pris og omdømme – for slik å gi sine innbyggere best mulige hjem.