Bedrifter som kan virke små i den store sammenhengen, kan ha en enormt stor betydning for lokalsamfunnet sitt, skriver Ådne Naper, og etterlyser mer penger til regional næringsstøtte.

Illustrasjonsfoto: Jan Haas / NTB scanpix
Debatt

Rom for lokal kriseinnsats?

Regional utvikling i fylkene må styrkes igjen. Det vil være et viktig grep for å kunne møte et variert næringsliv i koronakrise med en skreddersydd innsats.

Georg Blichfeldt i Kråkseslottet Senja AS skriver i Aftenposten fredag 17.4. om hvordan små bedrifter faller utenfor regjeringens koronakompensasjon.

Han viser hvordan en liten bedrift kan stå igjen uten en eneste støttekrone fra regjeringen. En stor bedrift får 80 prosent igjen fra første krone. Resultatet vil bli enorme forskjeller i offentlig hjelp mellom store og små bedrifter.

En desentralisert næringsstøtte gir større mulighet til å skreddersy offentlig innsats etter de ulike behovene som oppstår fra region til region.

Men må vi ta til takke med en sånn svart-hvitt statlig innsats til store bedrifter? Eller er det rom for lokalt skjønn i krisetider?

Det er ikke sikkert det er mulig for statlige myndigheter å lage en kompensasjonsordning og et regelverk som på en økonomisk forsvarlig måte favner alle type bedrifter, uavhengig virksomhet og størrelse. Nettopp derfor må fylkeskommunene igjen settes i stand til å styrke de kommunale næringsfondene.

Kommunale næringsfond fremmer næringsutvikling i kommunene, med fylkeskommunenes midler til regional utvikling. Fondene benyttes til nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i kommuner som ligger innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet definert av Kommunaldepartementet.

Det bør også innebære krisehjelp til viktige bedrifter, etter egne vurderinger i lokalsamfunnene.

Regional utvikling i fylkeskommunene har blitt svekket over tid, noe KS har ytret bekymring for. Bare fra 2013 til 2016 kuttet regjeringen ulike program og ordninger relatert til regional utvikling med 2 milliard kroner.

I 2013 var selve posten for regional utvikling på statsbudsjettet 1,49 milliarder kroner. I 2018 var den under 890 millioner. Fra 2013 til 2014 kuttet regjeringen 360 millioner kroner. Fra 2017 til 2018 ble det kuttet ytterligere 245 millioner kroner.

Dette har gjort fylkeskommunene i dårligere stand til å møte lokalt og regionalt næringsliv med støtte til utvikling. Nå må regional utvikling styrkes igjen, slik at konsekvensene av koronaviruset begrenses.

Inntektsbortfall som kan virke ubetydelig i en større sammenheng, kan gi enormt utslag for en liten bedrift. Og bedrifter som kan virke små i den store sammenhengen, kan ha en enormt stor betydning for lokalsamfunnet sitt.

Nå bør fylkeskommunene settes i stand til å fylle tomrommet mellom lokale bedrifter og statlige myndigheter, og mellom lokale behov og statlige intensjoner. En desentralisert næringsstøtte gir større mulighet til å skreddersy offentlig innsats etter de ulike behovene som oppstår fra region til region. Offentlig innsats kan ikke avgrenses til store beløp til de største bedriftene.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.