Plastbergene vokser, og det er ingen grunn til å tro at markedet løser dette på egen hånd, mener Svein Kamfjord. Illustrasjonsfoto: KS Bedrift
Plastbergene vokser, og det er ingen grunn til å tro at markedet løser dette på egen hånd, mener Svein Kamfjord. Illustrasjonsfoto: KS Bedrift
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Plastutfordringer krever at vi feier for egen dør

Vi må ta et større ansvar for at sortert plast gjenvinnes, og fortrinnsvis her hjemme. Da skaper vi samtidig arbeidsplasser i den sirkulære økonomien.

Løsningen er å stille krav om at nye produkter skal inneholde en bestemt andel resirkulerte materialer.

Vi kan ikke se en annen vei når plastberget vårt sendes til forbrenning i utlandet etter mange og lange transportetapper. Da går materialgjenvinningen opp i spinningen. Det siste året har flere norske medier pekt på store mangler ved plastgjenvinning i Norge og Europa. Utfordringen må løses.

KS Bedrift mener problemet i hovedsak er todelt. Det er ingen grunn til å tro at markedet løser dette på egen hånd. Aktørene i markedet har i flere tiår latt dette utvikle seg til dagens problem. Nå er det behov for tydelige rammer.

Det første problemet er at Norge ikke har tilstrekkelig kapasitet til å ettersortere og gjenvinne plastmaterialene vi bruker. Vi har enkelte anlegg som sorterer plast i fem ulike typer, men det meste av den kildesorterte plasten fra husholdningene blir sendt til utlandet. Da mister vi kontrollen på materialer som burde vært utnyttet i den norske økonomien.

Løsningen er å skape arbeidsplasser her i landet, basert på å gjenvinne plast som kan brukes til nye plastprodukter. Her må myndighetene etablere støtteordninger for å øke investeringstakten, og bidra til forskningsprosjekter som gir nye, innovative løsninger. Det vil gi økt kontroll med hvor mye av vår plast som faktisk blir gjenvunnet, og ikke bare sortert.

Det andre problemet er at det er forsvinnende liten etterspørsel etter gjenvunnet plast til bruk i nye produkter. Ny plast er billigere enn gjenvunnet plast. Uten tydelige insentiver har ikke plastprodusentene til nå valgt de miljøriktige løsningene, hvis de ikke samtidig er de mest lønnsomme. Derfor må gjenvunnet materiale gjøres mer attraktiv.

Løsningen er å stille krav om at nye produkter skal inneholde en bestemt andel resirkulerte materialer. Dette er også på gang i EU.

Vi kan innføre en avgift, slik at det blir mer attraktivt for industrien å ta i bruk gjenvunnet plast.

Vi kan også pålegge produsentene et større ansvar for egne produkter. Industrien får dermed insentiver til å lage produkter i mer miljøvennlige materialer som lett kan demonteres og gjenvinnes, også kalt design for gjenvinning.

En sirkulær økonomi hvor de samme ressursene brukes flere ganger, handler om å se på hele verdikjeden fra råvare og produktdesign til et fungerende marked for resirkulerte materialer.

Hvis det brer seg en oppfatning blant innbyggere og næringsliv om at det ikke lønner seg å kildesortere plast, kommer vi aldri ut av en lineær økonomi med bruk-og-kast-mentalitet. Det er nå norske myndigheter har muligheten til å vise handlekraft.

Regjeringen har varslet at strategien for sirkulær økonomi kommer i 2020. Den bør være god og inneholde tydelige tiltak. Plastutfordringen krever at vi feier for egen dør.