En forsikret løsning i KLP er ikke ideelt for alle kommuner, selv om pensjonsveilederen synes å fremstille alternativene som risikofylte, skriver Christer Drevsjø.

En forsikret løsning i KLP er ikke ideelt for alle kommuner, selv om pensjonsveilederen synes å fremstille alternativene som risikofylte, skriver Christer Drevsjø.

Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ny pensjonsveileder har også mangler

Den nye pensjonsveilederen har begrenset verdi for kommuner som vurderer alternativer til KLP.

Pensjonskontorets pensjonsveileder for 2022 er publisert. Den har som primærmål å veilede kommuner som skal sette pensjon ut på anbud. Pensjonskasser er dermed ikke et hovedmål, da denne løsningen representerer egenproduksjon.

Veilederen kan langt på vei leses som et forsvarsskriv for den dominerende aktøren; KLP.

Samtidig er det et faktum at pensjonsveilederen har en ikke ubetydelig omtale av pensjonskasseinstituttet, og at det gjøres en del refleksjoner omkring alternativet. Det avstedkommer dermed behov for noen kommentarer.

Som representant for ett av de åpenbare alternativene til KLP, opplever pensjonskassene dessverre også i år at veilederen ikke har den ønskelige balansen i fremstillingen av muligheter, fordeler og nedsider ved de ulike løsningene og markedet. Langt på vei kan veilederen leses som et forsvarsskriv for den dominerende aktøren; KLP.

Dette er uheldig av mange åpenbare årsaker, og veilederen gjenspeiler ikke fullgodt det markedet og de alternativene som kommunene faktisk bør vurdere. Og der vurderinger måtte bli gjort, kan pensjonsveilederen kun i begrenset grad sies å ha en verdi.

I innledningen til årets veileder fremheves det at flere aktører, herunder Pensjonskasseforeningen, har vært invitert til å ta del i en høringsrunde knyttet til kapitlene 8, 9 og 10. Dette fordrer et par avklarende kommentarer:

Invitasjonen fra Pensjonskontoret ble mottatt 15. mars i år, og det ble gitt en svarfrist 22. mars s.å. Videre var henvendelsen avgrenset til noen ytterst få avsnitt i de nevnte kapitlene.

Vi er selvsagt positive til å få muligheten til å bli hørt, og opplever dette som en prosessuell forbedring, men det er vår klare oppfatning at veilederen helhetlig burde ha vært gjort tilgjengelig for kommentarer, og at fristen burde ha vært adekvat.

Til sammenligning opererer departementene, i henhold til egen forskrift, gjerne omtalt som utredningsinstruksen, med en høringsfrist på normalt tre måneder. Vi ble gitt én uke.

For oss har det ikke vært mulig kun å kommentere på noen svært få utvalgte formuleringer. Pensjonsveilederen tilnærmes naturlig som en helhet, både hva alternativene forsikret løsning og pensjonskasseløsningen angår.

Pensjonskontoret har uformelt signalisert en mer omfattende høring, og med utvidet høringsfrist, ved neste revisjon. Dette imøteser vi, selv om det erkjennes at Pensjonskasseforeningen og Pensjonskontoret neppe vil kunne oppnå enighet om hva som er korrekte, faktiske beskrivelser.

Fra vår side følger noen helt enkle råd til kommuner og andre offentlige virksomheter:

  • Vurder leveransen av tjenestepensjon, selv om dette eventuelt ikke måtte være pålagt. Å flytte ordninger, herunder etablere pensjonskasse, behøver ikke å være særlig komplisert.
  • Vurder en alternativ løsning til KLP. Dette kan by på besparelser og gode serviceopplevelser
  • Spørsmål om pensjonskasseløsningen kan med fordel adresseres til virksomheter som faktisk har egne pensjonskasser eller til pensjonskassene direkte, eller eventuelt til Pensjonskasseforeningen.

Vi anmoder Pensjonskontorets styre om en fortsatt forbedret prosess og en grundigere høring, med sikte på en mer korrekt og balansert fremstilling av alternative løsninger til KLP, og ikke minst en mer adekvat fremstilling av pensjonskasseinstituttet. Dette vil kunne bidra til en opplevelse av en mer nøytral veileder.

Det bemerkes at veilederen på en del områder, også hensett våre tidligere innspill, vurderes upresis og lite treffende i deler av omtalen både av pensjonskasseinstituttet og alternative forsikrede løsninger. Dette er blant annet knyttet til fremstillingen av risikobildet. Nærhet og innflytelse kunne med fordel ha vært omtalt mer inngående.

Pensjonsveilederen bør ut fra hensynet til en balansert presentasjon påse at relevante forhold er en del av den helhetlige fremstillingen som gis. En forsikret løsning i KLP er ikke ideelt for alle kommuner, selv om pensjonsveilederen synes å fremstille alternativene som risikofylte.

De fleste store kommunene i Norge, som igjen besitter mye kunnskap og kompetanse, har aktivt valgt å håndtere pensjonsløftet gjennom egen pensjonskasse. Dette er ikke utslag av tilfeldigheter eller manglende forståelse av marked, produkt og risiko. Flere burde gjøre som dem.

Vårt råd til kommuner som er nysgjerrige på pensjonskasseløsningen er ganske enkelt: Gå direkte til en relevant kilde og ta kontakt med en kommune som har valgt denne modellen, for å få førstehåndskunnskap om faktiske fordeler og risikobildet.

Pensjonskasseforeningen, herunder våre styremedlemmer, vil også kunne være behjelpelige. Førstehåndskunnskap er sjelden en ulempe.