Norske regionalparker mangler en statlig forankring gjennom nasjonal lovgivning, slik for eksempel Sveits har innført med stor suksess, skriver Eivind Snorre Brenna og Kristian Bjørnstad. Bildet er fra Haldenkanelen, en av de ni regionalparkene i Norge.

Foto: Jens Sølvberg / Samfoto
Debatt

Norske regionalparker trenger lov

I Europa finnes det nærmere 900 regionalparkområder, men Norge er blant de få som mangler nasjonal lovgivning for denne type parker. Anledningen er her nå.

Da Sveits fikk en lov for parker, betydde det en økt satsing på ivaretaking av områder med høye natur- og kulturverdier og mer kraft til bærekraftig utvikling.

Parkene ivaretar kulturminner og kulturlandskap, og utvikler samtidig lokale og bærekraftige produkter og opplevelser.

Nå har Stortinget mulighet til å sikre de norske regionalparkene i forbindelse med behandlingen av ny stortingsmelding for kulturmiljøpolitikken.

De nye målene i kulturmiljøpolitikken – engasjement, bærekraft og mangfold – passer som hånd i hanske med det arbeidet som foregår i Norges ni regionalparker i dag.

Vi ivaretar landskap- og kulturverdier. Vi inviterer unge og gamle til aktivitet. Vi rydder stier og strender. Vi skaper møteplasser. Og vi stimulerer til verdiskaping basert på regionens stedsidentitet og styrker. Vi er en del av en stor europeisk bevegelse, som har et godt samarbeid.

Denne nye typen parker er gjennom organisasjonen Norske Parker med i et mangfoldig europeisk nettverk av mer enn 900 parkområder. I motsetning til resten av Europa, mangler norske parker en statlig forankring gjennom nasjonal lovgivning, slik som for eksempel Sveits har innført med stor suksess.

Bygger stedsidentitet

Regionalparkene ligger i områder med natur- og kulturverdier av nasjonal betydning.

I motsetning til nasjonalparker, er regionalparkene initiert lokalt som en forpliktende samarbeidsmodell for å styrke bærekraftig utvikling basert på unike natur- og kulturressurser.

Parkene ivaretar kulturminner og kulturlandskap, og utvikler samtidig lokale og bærekraftige produkter og opplevelser.

Rett over påske la regjeringen fram stortingsmelding 16 om nye mål i kulturmiljøpolitikken, som faller godt sammen med det vi i Norske Parker jobber med hver dag:

  • Alle skal ha mulighet til å engasjere seg og ta ansvar for kulturmiljø.
  • Kulturmiljø skal bidra til bærekraftig utvikling gjennom helhetlig samfunnsplanlegging.
  • Mangfold av kulturmiljø skal tas vare på som grunnlag for kunnskap, opplevelse og bruk.

Park som samarbeidsmodell bør derfor bli en viktig del av de nye bevaringsstrategiene i stortingsmeldingen. Vi bidrar til å nå de nye nasjonale målene og løse miljø- og verdibaserte fellesskapsoppgaver med utgangspunkt i stedstilhørighet og sterke lokale nettverk.

Levende landskap

I dag finnes det ni regionalparker i Norge som omfatter nærmere 40 kommuner: Valdres Natur- og kulturpark, Nærøyfjorden Verdsarvpark, Finnskogen Natur & kulturpark, Haldenkanalen Regionalpark, Telemarkskanalen Regionalpark, Vefsna Regionalpark, Sognefjorden Kystpark, Varanger Arctic Norway Regionalpark og Okstindan Natur- og kulturpark.

Norske Parker håper på økt støtte til denne typer parker, slik at de kan bidra til det grønne skiftet og levende landskap i hele Norge. I resten av Europa har denne typen parker bidratt til bærekraftig ivaretaking og utvikling over flere tiår.

Vi bidrar til lokal verdiskaping basert på natur- og kulturverdier. Valdres Natur- og kulturpark har for eksempel over flere år skapt kjennskap og stolthet for lokalbefolkningen gjennom utvikling av lokale matprodukter og en særegen stedsmerkevare. Nærøyfjorden Verdsarvpark støttet et nettverk for SAKTE mat- og opplevelser, og har initiert besøksstrategier i verdensarvområdet i samråd med lokale aktører.

Partnerskap

De norske parkene tar ikke bare vare på landskap, men legger også til rette for det sosiale, ved at folk kan engasjere seg gjennom frivillig arbeid. De jobber med basis i solide, lokale samarbeidsplattformer og med utstrakt bruk av partnerskap.

Parkene bidrar også ofte til å styrke samarbeidet mellom ulike interesser, og kan virke konfliktdempende. Ett eksempel er i Nærøyfjorden Verdensarvområde, der regionalparken ble en løsningsorientert bidragsyter i saker hvor det kunne være konflikter mellom naturvernhensyn (offentlig forvaltning), næringslivsinteresser og lokalsamfunnets behov for handlingsrom. Regionalparken fylte rollen som «integreringsaktør», på en måte som få andre aktører hadde mulighet eller evne til.

Motor for utvikling

Framtidas norske regioner er nå i støpeskjeen, og de trenger parkene som motor for utvikling – for bred og bærekraftig verdiskaping, for utvikling av lokale produkter og opplevelser – og ikke minst for å ivareta landskap, kulturarv og lokal identitet.

En styrking og videreutvikling av denne typen parker med en egen lov i ryggen vil støtte opp om lokal utviklingskraft og bidra til engasjement, bærekraft og mangfold over hele landet.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.