Rådmann Inger Hegna i Aurskog-Høland, her sammen med ordfører Gudbrand Kvaal, synes mange kommuner bruker for lang tid på å finne den nye normalsituasjonen.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Debatt

Nå må vi finne den nye normalen

I vår kommune mener vi det er viktig å komme raskt tilbake til normalen, der ansatte er på kontoret og sykehjemsbeboerne kan få besøk. Vi undrer oss over at flere andre kommuner ikke gjør det.

2020 startet så bra. Aurskog-Høland og Rømskog hadde blitt én kommune, og vi jobbet med å konkretisere hvordan vi skulle etterleve de nye verdiene, visjonen og satsingsområdene. Det var en travel og spennende tid med mye nytt å sette seg inn i.

Smittevernrutinene har blitt en innarbeidet del av vår nye hverdag

Så kom mars, og siden har vi vært inne i en utfordrende periode. Mange av våre tjenester ble stengt for besøkende, og hjemmekontor var løsningen for de fleste. En ny og krevende arbeidssituasjon var hverdagen for oss alle.

Viruset endret arbeidshverdagen vår helt, og krevde klokskap, raushet og en ekstra innsats av alle. I denne situasjonen var det flott å se at alle strakte seg langt for å opprettholde våre tjenester og trygge situasjonen for de mest utsatte og sårbare innbyggere i kommunen.

Administrativt ansatte ble i hui og hast sendt på hjemmekontor fra 12. mars, uten de fysiske og psykiske fasilitetene som vi som arbeidsgiver har et ansvar for.

Allerede i april fikk vi tilbakemeldinger fra ansatte og tillitsvalgte om at hjemmekontor var krevende både fysisk og psykisk. Mange satt i senga si med pc-en på fanget eller ved kjøkkenbordet på harde benker og med feil arbeidshøyde.

Sikkerheten er et annet område vi som arbeidsgiver har vært bekymret for, både når det gjelder nettkapasitet og innsyn i taushetsbelagt informasjon.

Det ble behov for flere ressurser i helsesektoren, og vi måtte be mange ansatte om å jobbe på andre arbeidsplasser og til andre tider enn de vanligvis pleide. De ble satt til oppgaver de nødvendigvis ikke kunne mestre eller hadde kompetanse til, men som de i løpet av kort tid evnet å mestre.

Rundt om i kommunen ble vi møtt med stor forståelse for alle tiltak som ble gjort, og ansatte, innbyggere og brukere har vært og er med på den store dugnaden smittevernsarbeidet er.

Regjeringen besluttet i april at vi gradvis og kontrollert skulle åpne opp samfunnet igjen. Barnehagene og skolene åpnet i slutten av april, men for elever i 5.–10. klasse fortsatte fjern- og hjemmeundervisning fram til mai.

Skolene og lærerne har vært aktive på digitale plattformer med sine elever, og det er meldt om mange gode opplegg og variert undervisning. Det ble opplevd som et godt alternativ til ordinær skole, men tidvis krevende for både lærerne og elevene.

Arbeidsmiljøloven setter tydelige krav til oss som arbeidsgivere når det gjelder det fysiske miljøet og det psykososiale arbeidsmiljøet. Derfor startet vi prosessen for tilbakekomst fra hjemmekontor allerede i slutten av april.

Ved godt samarbeid med de tillitsvalgte og utarbeidelse av lokale ROS-analyser og handlingsplaner, lykkes vi med å tilbakeføre mer enn 75 prosent av de ansatte fra hjemmekontor i løpet av mai, og før sommerferien var 95 prosent tilbake på sitt ordinære kontor. Dette kunne vi gjøre fordi mange av våre ansatte ikke benytter kollektivtilbud, men privatbil, sykkel og gange, noe som også gjelder de fleste av landets 356 kommuner.

Fra slutten av april har samfunnet gradvis vendt tilbake til den nye normalen, også i vår kommune – en hverdag som er og blir annerledes enn den vi husker fra starten av dette året.

Driften i kommunen er nå nesten tilbake til normalen. Familie og venner kan igjen besøke sine på sykehjem, og de fleste brukerne av dagsentrene er tilbake på plass.

Innbyggerne kan igjen ta turen innom rådhuset. Skoler og barnehager har avsluttet året på en annerledes, men likevel fin og hyggelig måte.

Smittevernrutinene har blitt en innarbeidet del av vår nye hverdag, og koronaepidemien har gitt oss nyttig lærdom som vi tar med oss videre.

Kommunen avsluttet arbeidet i krisestaben i mai, men erfaringene vi har gjort oss, vil være nyttige og gjøre oss enda mer effektive, dersom det skulle bli nødvendig å sette krisestab igjen.

Vi fikk en tilnærmelsesvis normal sommer, og ingen store lokale smitteutbrudd.

Med pandemien kom det mange nye oppgaver, og flere av våre andre oppgaver og prosjekter måtte settes på vent. Høsten vil kreve mye av oss når det gjelder å ta igjen det tapte fra normaldriften og planlegge for fremtiden, men med den stå på-viljen og innsatsen de ansatte har vist, er jeg sikker på at dette også vil gå veldig bra, på tross av en fortsatt uforutsigbar økonomisk fremtid i Kommune-Norge.

Tilbakevendingen til normalen – med nødvendige smittverntiltak – har gått i ulik takt i Norge. Hvordan vil dette påvirke de lovpålagte tjenester og tilbud i Kommune-Norge utover høsten?

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.