Misvisende om finansiering

Det er ikke riktig, som KS-direktør Helge Eide hevder i et innlegg i Kommunal Rapport, at den pågående høringen om framtidens finansiering av private barnehager er et spørsmål om ja eller nei til rammefinansiering.

Barnehagesektoren er rammefinansiert, og skal forbli det også etter at det 1. januar 2016 er innført endringer i finansieringen av private barnehager. Dette er det bred politisk enighet om, og det aksepterer også PBL. Det er heller ingenting i høringen som endrer på dette.

Det Utdanningsdirektoratet har foreslått, som den ene av to mulige framtidige modeller, er ikke statlige satser, men en nasjonalt beregnet sats, basert på kommunenes reelle kostnader til drift av barnehager.

Erfaringene med dagens kompliserte og ressurskrevende system viser at dette er en riktig og nødvendig endring.

KS frykter mindre lokalpolitisk styring med barnehagesektoren. PBL mener frykten er ubegrunnet. 86 prosent av kostnadene i en barnehage er personalkostnader. Fordi nasjonale satser i et framtidig system skal korrigeres for den reelle bemanningstettheten i de kommunale barnehagene i den aktuelle kommunen, vil selvstyret leve i beste velgående.

Private barnehager blir underlagt lokale prioriteringer ved at de vil motta tilskudd i tråd med den bemanningen kommunen selv har vedtatt at de skal ha i egne barnehager.

I tillegg kan andre kostnadsdrivere legges inn i modellen, som pedagogandel og andre faktorer. Modellen vil muliggjøre innføring av en nasjonal norm for bemanning, som det er bred politisk enighet om.

Tar man hensyn til at kommunene i et nytt system ikke kan påvirke kapitalkostnadene lokalt, betyr det at det må være enorme variasjoner i de øvrige kostnadselementene, som utgjør om lag 10 prosent av utgiftene, for at det skal kunne få vesentlig utslag på det totale kostnadsbildet og dermed finansieringen.

Kommunene vil ha total kontroll og 100 prosent innflytelse over egne kommunale barnehager i den nye finansieringsmodellen. Gjennom satsing på bemanning i egne barnehager blir tilskuddet til private barnehager regulert opp eller ned ut ifra hvor høyt eller lavt kommunens lokalpolitikere ønsker å prioritere barnehagene.

De lokale prioriteringene vil, i motsetning til i dag, bli synliggjort for kommunens innbyggere. Faktoren det korrigeres for (bemanning) er en størrelse som både ansatte i barnehagene og mange foreldre har et forhold til. Derfor vil en omlegging til en modell med nasjonalt beregnet sats og lokal justering innebære en styrking av lokaldemokratiet, ikke en svekkelse.

Barnehagene er den tredje største kommunale sektoren, som Helge Eide påpeker i sitt innlegg. Nettopp derfor mener PBL det er viktig med forutsigbarhet og ro rundt tilskuddsberegningene.