Mens vi venter på en ny regjering

«Du skal få en dag i måra som rein og ubrukt står. Med blanke ark og farjestifter tel. Og da kæin du rette oppatt æille feil i frå i går …», sang Alf Prøysen.

Han sang helt sikkert ikke om den politiske situasjonen etter stortingsvalget. Men den fungerer som en fin situasjonsbeskrivelse for alle oss som følger spent med på sonderinger og uformelle samtaler rundt maktens korridorer. For nå er det nye politiske fargestifter på plass, og vi i Samfunnsbedriftene Energi har store forventninger.

I dag er det regjeringskonstellasjoner og personkabaler som preger overskriftene, men politikken lurer like bak. En regjeringsplattform kan allerede være i startgropa, og 12. oktober får vi statsbudsjettet fra avtroppende regjering.

Som representant for mellomstore og små energiselskap over hele landet, har Samfunnsbedriftene forventninger om at en ny regjering vil sette sitt energipolitiske bumerke på de neste fire årene. Dette er saker som har vært tatt opp med politikere over lang tid, og som er høyaktuelle med dagens utfordrende energisituasjon med høye kraftpriser.

Vi oppfordrer derfor til:

• Fjern energiregelverk som bare skaper mer byråkrati og få fortgang i saksbehandlingen.

Elektrifiseringsmuligheter legger et sterkt press på rask og sikker tilgang til nett. Statnett og NVE er under sterkt press, og må få mer ressurser for å kunne følge opp de store endringene og forventningene som nå kommer fra private og offentlige aktører. Det gjelder endringer av regelverk så vel som rask og sikker saksbehandling.

Samtidig må også mellomstore og små kraftselskaper få rammevilkår som sikrer effektiv og sikker drift. EU har satt grensen for et byråkratisk «funksjonelt skille» til 100.000 nettkunder. Det er meningsløst og uten begrunnelser at Norge har laget en mye strammere grense på 10.000.

• Nettleien bør være lik for alle – ikke dyrest i distriktene, slik den er nå.

Regjeringen må innføre en langsiktig og forutsigbar modell som fører til hel eller delvis tariffutjevning. Allerede i det kommende statsbudsjettet kan det gjøres enkle, og virkningsfulle grep med at potten for utjevning løftes fra 20 millioner kroner (2020) til et nivå på minimum 300–500 millioner kroner.

Over tid bør imidlertid modellen være langsiktig og forutsigbar. En fast prosentandel av elavgiften vil være en slik ordning. Eventuelt kan man legge en solidaritetsavgift på strømregningen.

• Elavgiften må reduseres kraftig.

Lave strømpriser har gjort det politisk mulig å øke elavgiften kraftig de siste årene. Nå er imidlertid strømmen all time high, samtidig som avgiften er på rekordstore 16,69 øre/kWh (+ mva.).

I praksis er dette en fiskal avgift på fornybar energi. Det er helt feil signal når vi ønsker en overgang til ren energi.  Samtidig er det urimelig at staten skal fortsette å pålegge kundene 11 milliarder kroner ekstra i avgift i en tid med høye strømpriser. Avgiften bør derfor reduseres kraftig snarest mulig.

• Regjeringen må sørge for høyhastighets bredbånd for alle.

Pandemien viste med tydelighet at vi trenger høyhastighets bredbånd – i hele landet og innen kort tid. Derfor må målene oppjusteres slik at 95 prosent av norske husholdninger, bedrifter og offentlige kontorer får tilgang på minimum 1 gigabit /sek i løpet av 2025.

Resten av landet bør som minimum ha tilgang til bredbånd med 100 megabit /sek i løpet av 2025. Det krever et årlig tilskudd på 1 milliard kroner per år i perioden 2022–2025. 

Vi er spente på kursen til kommende statsminister Jonas Gahr Støre og hans mannskap. Skal vi dømme etter utsagn fra valgkampen, er det godt håp om at vi får gjennomslag for mye av det vi diskuterte i forrige stortingsperiode med de som nå kan danne regjering.

Det gjenstår å se om de gjør ord til handling.