Lovreform i offentlig sektor?

Justisdepartementet arrangerte 9. juni i år et seminar med tittelen: «Revisjon av forvaltningsloven». Formålet var å drøfte behovet for en revisjon av forvaltningsloven, herunder hvilket ambisjonsnivå man eventuelt bør legge seg på ved en slik lovreform. Seminaret kan bety starten på et omfattende reformarbeid for offentlig sektor.

Tiden har på mange måte løpt fra gjeldende forvaltningsloven av 10. februar 1967. De tanker og ideer som loven bygger kan så visst fortsatt videreføres, men loven bør oppgraderes og tilpasses dagens samfunn.

Den offentlige sektor har således endret seg betydelig siden arbeidet med dagens forvaltningslov tok til for 50 år siden. Forvaltningen er blant annet i langt større grad blitt desentralisert. Kommune-Norge er for eksempel blitt den vesentlige leverandør av velferdsytelser innen skole, helse, pleie og omsorg. Denne utviklingen og hvilke utfordringer som velferdssamfunnet medfører for kommunene er nærmere omtalt i Velferdsutvalgets innstilling (KOU sluttrapport 2003;3).

Forvaltningsloven ble i sin tid utarbeidet og tilpasset den klassiske myndighetsutøvelse, hvor staten skrev ut skatter, avgifter, toll, nedla forbud og påbud. Loven er slik ikke primært tilpasset og utarbeidet for bruk i kommunene, til tross for loven også gjelder for kommunen. Kommunale forhold ble i liten grad tatt hensyn til ved vedtakelsen av loven. Det ble for eksempel ikke tatt hensyn til at det i dag først og fremst er tusenvis av ikke-spesialister i kommunen og folkevalgte som anvender loven.

I en forskningsrapport fra 1986-87 av Olav Moelven og Einar Vetvik (forskningsrapport nr. 21 ved Diakonhjemmets sosialhøyskole) er det således påvist store problemer i forvaltningen med etterlevelse og forståelse av loven.

Vi har i dag heller ikke en generell lov for den offentlige forvaltning. Det er sentrale regler med rettslige krav til offentlig sektor som i dag ikke er lovfestet. Dette til tross for at det er få områder i samfunnet i dag som ikke er lovregulert. Viktige regler for forvaltningen, som i dag ikke er lovregulert, men hvor reglene følger primært av rettspraksis, er krav om lovhjemmel for å foreta inngrep overfor private (legalitetsprinsippet), delegasjonsregler, ugyldighetsregler, regler for erstatningskrav mot det offentlige, regler om myndighetsmisbruk, mv. Dette tilsier også utarbeidelse av ny forvaltningslov, slik at disse rettsregler blir lovfestet.

Det viktigste forhold som må iakttas ved revisjon av forvaltningsloven er:

• Endringer i den offentlig sektor fra klassisk myndighetsutøvelse til å i større grad bli leverandør av tjenester aktualiserer hvordan man kan få overført ressurser fra saksbehandling til tjenesteproduksjon, som kommer borgerne samlet til gode.
• Loven må tilpasses til de titusener av ikke-spesialister og folkevalgte i kommunene som anvender loven. Loven må bli mer brukervennlig, noe som vil gi en mer effektiv saksbehandling.
• Moderne dataverktøy gjør det mulig å forenkle og få nye rutiner for saksbehandling i forvaltningen.
• De sentrale ulovfestede regler som gjelder for forvaltningen bør kodifiseres i lov, jf. ovenfor.
• Lovgiver må vurdere det forhold at det offentlige i dag også bruker avtaler istedenfor vedtak, og mer eller forpliktende samarbeid med private for å fremme offentlige formål.
• Det er kommunene som best egnet til å fordele velferdsytelsene til beboerne ut fra innbyggernes samlede behov. Staten v/Fylkesmannen bør derfor ikke ha myndighet til å gripe inn i den kommunale oppgaveløsning og prioriteringer når avgjørelsene beror på skjønn. Forholdet mellom kommunene og Fylkesmannen bør etter KS’ oppfatning i sin helhet vurderes på ny i forbindelse med en slik lovreform.
• De varslete endringer av kommunestrukturen kan også aktualisere endringer av forvaltningsloven.

Det er flere (retts) politiske hensyn somher må avveies:

• Hvordan beskytte rettssikkerhet for den enkelte vis-à-vis det offentlige, samtidig som man
• sikrer en effektiv saksbehandling og effektiv bruk av offentlig ressurser, og
• sikrer gode avgjørelser som tar hensyn til helheten i den kommunale sektor og til kommunene som helhetlig leverandører av velferdsytelser til innbyggerne.

Hvilket ambisjonsnivå man vil legger seg på for det arbeidet som nå er varslet igangsatt, vil ventelig bli avgjort i løpet av høsten. Det bør etter KS’ oppfatning i første omgang settes ned et bredt sammensatt utvalg for å utrede et forslag til ny forvaltningslov.