Mye av årsaken til støyen rundt vindkraft, er mangel på lokal og regional kompensasjon, mener Kraftfylka. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Mye av årsaken til støyen rundt vindkraft, er mangel på lokal og regional kompensasjon, mener Kraftfylka. Illustrasjonsfoto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Lokal kompensasjon demper konfliktnivået

Ved å innføre naturressursskatt på vindkraft, kan Stortinget gjøre motstanden mindre.

Satsen på naturressurs-skatten må prisjusteres nå og for framtiden.

Neste år legger NVE fram nasjonal ramme for vindkraft. Rammen vil identifisere egnede områder for vindkraft. Det er allerede en del politisk støy lokalt knyttet til arbeidet, og motstand mot å bli inkludert i NVEs kart.

Mye av årsaken til støyen er mangel på lokal og regional kompensasjon. Stortinget har en unik mulighet til å komme i forkant av konflikten gjennom å innføre naturressursskatt på vindkraft.

Naturen har en stor verdi for innbyggerne i kommuner og regioner. Kraftproduksjon legger bånd på store utmarksområder, som ellers kan brukes til rekreasjon og annen næringsvirksomhet. Dette er bakgrunnen for at Stortinget i 1996 innførte naturressursskatt på vannkraftproduksjon over en viss størrelse. Valg av teknologi hadde en naturlig begrunnelse på det tidspunktet, siden vannkraft var den dominerende kilden til diskusjon omkring bruk av naturen til kraftproduksjon.

Bildet av norsk kraftproduksjon har nå endret seg. Framover blir kraftmiksen annerledes, og vindkraft vil stå for det meste av nye utbygginger. Gode vindressurser og teknologiutvikling gjør vindkraften svært konkurransedyktig. Det er også blitt bygget ut betydelige mengder småkraft de siste årene, som heller ikke har betalt denne lokale beskatningen til nå.

Omfanget av naturressursskatten er et fast beløp på 1,3 øre/kWh til lokale og regionale myndigheter. Kraftselskapene kan skrive av denne skatten fra overskuddsskatten, slik at det ikke gir noen ekstra skattebelastning for kraftprodusentene.

Dette er et viktig poeng, for vi ønsker ikke at et nytt skatteregime skal stå i veien for et grønt skifte. Denne muligheten til avskrivning er også grunnen til at vindkraftprodusentene har uttalt seg positivt om å innføre en slik lokal beskatning.

Satsen på naturressursskatten har stått stille side 1997. Samtidig har konsumprisveksten vært nærmere 50 prosent. Mangelen på justering har derfor redusert lokale myndigheters andel av verdiskapningen fra fornybar energi. Vi mener derfor at satsen må prisjusteres nå og for framtiden.

I dag tilsvarer inntektene til kommuner og fylkeskommuner fra denne skatten ca. 1,6 milliarder kroner. Mesteparten blir igjen i det området hvor kraften blir produsert, men siden deler av midlene blir fordelt gjennom inntektssystemet, tilfaller inntektene hele den lokale og regionale sektoren.

Til sammenligning mottok staten 5,1 milliarder kroner i grunnrenteskatt fra vannkraftverk i 2016, som kommer i tillegg til selskapsskatten.

Lokale og regionale myndigheter må prioritere hvordan naturen skal brukes. Det er ikke gitt at de vil stille naturen til disposisjon for fornybar energi. Det er derfor naturlig at lokale og regionale myndigheter mottar en kompensasjon i form av en grønn skatt, som ikke rammer kraftselskapenes investeringer i fornybar energi.