Lav andel «friske» eldre i omsorgsboliger

Siden Husbankens tilskuddsordning for sykehjem og omsorgsboliger ble etablert i 1994 og utvidet i 1998 i forbindelse med handlingsplanen for eldreomsorg, er det gitt tilskudd til og etablert ca. 14.000 omsorgsboliger.

Kommunenes satsing på utbygging av omsorgsboliger har vakt debatt. Dels er det hevdet at omsorgsboligene tildeles ”friske” eldre uten pleie- og omsorgsbehov, og dels at omsorgsboliger er ”boliger uten omsorg”. Det er også en diskusjon knyttet til hvorvidt omsorgsboliger skal inkluderes i dekningsgraden for heldøgns pleie- og omsorg.

Vi har ikke til hensikt å kaste oss inn i debatten om hvorvidt kommunenes utbygging og bruk av omsorgsboliger har vært riktig eller feilaktig, men vi vil gjerne bidra til å nyansere diskusjonen ved å presentere relevant datagrunnlag fra en utredning om omsorgsboliger. Utredningen ble gjennomført av Agenda for Husbanken og hadde som formål å gi økt kunnskap om kommunenes valg av eierformer og i hvilken grad praktisering av retningslinjer har konsekvenser for hvem som bor i boligene, etterspørselen etter boligene og behovsdekningen.

I omsorgsboliger som eies av kommunene - i motsetning til borettslag, stiftelser, boligaksjelag osv. - viser tall fra vår undersøkelse at over halvparten av beboerne er eldre med omfattende funksjonssvikt, kroniske sykdommer eller personer med aldersdemens. Det er all grunn til å anta at dette er ”tunge” brukergrupper med omfattende hjelpebehov.

Gruppen som kommunene har definert som ”friske” eldre, utgjør gjennomsnittlig kun 3 prosent av beboerne i de kommunalt utleide omsorgsboligene. Legger vi til eldre og funksjonshemmede med moderat funksjonssvikt, er den gjennomsnittlige andelen av ”lette” beboergrupper i kommunene allikevel ikke høyere enn en fjerdedel.

Besvarelsene viser at det er forskjeller på beboersammensetningen mellom eierformene. Kommunalt utleide omsorgsboliger har størst andel av de tyngste brukergruppene, mens omsorgsboliger i borettslag har en større andel ”friske” eldre og eldre med moderat funksjonssvikt. Andelen ”friske” eldre i borettslag og omsorgsboliger med andre eiere er allikevel begrenset til Èn av ti beboere (11 prosent).

Undersøkelsen inneholder data fra 108 kommuner. Det betyr at en fjerdedel av landets kommuner og til sammen 55 prosent av landets befolkning er inkludert i spørreundersøkelsen. Store og sentrale kommuner er overrepresentert, mens kommuner med mindre enn 5.000 innbyggere er underrepresentert. Mye tyder imidlertid på at de små kommunene er relativt homogene med hensyn til valg av eierformer og praksis i tilknytning til tilskuddsordningen fra Husbanken. Kommunene har svart for nær 8.000 omsorgsboliger (boenheter) som er ferdigstilt med tilskudd fra Husbanken etter 1997.

Ca. halvparten av omsorgsboligene som er inkludert i undersøkelsen er kommunal utleie. Kommunal utleie er nærmest enerådende i de minste og lite sentrale kommunene, mens det særlig er store og sentrale kommuner som har omsorgsboliger organisert som borettslag.

Ifølge NIBRs undersøkelse referert i Kommunal Rapport 4. april 2002, er det Èn av tre beboere i omsorgsboliger som har behov for omfattende hjelp på linje med ordinært langtidsopphold i institusjon. Kommunal Rapport synes å trekke den konklusjon at de resterende to tredjedeler av beboerne er såkalte ”friske” eldre.

Ut fra vårt materiale har vi et bestemt inntrykk av at omsorgsboliger ikke primært er et tilbud til friske og velfungerende eldre. Kommunenes beskrivelse av både hvem som er aktuelle målgrupper og hvem som faktisk er tildelt omsorgsbolig, tyder på at terskelen for å få tildelt omsorgsbolig er høy i store deler av Kommune-Norge. Det støttes også av data om ytelser som viser at tilnærmet alle beboere i 30 prosent av kommunene med kommunalt utleide omsorgsboliger får hjemmesykepleie. Det erkun 15 prosent av kommunene som svarer at mindre enn 30 prosent av beboerne får hjemmesykepleie.

Skrevet av: Geir Vinsand