Kontroll, ja takk!

- Det er ikke det at kommunen ikke har regler. Det er bare det at ingen følger dem, sier tidligere eiendomssjef Frank Murud i Undervisningsbygg KF i Oslo i boka «Korrupsjon i Norge».

Uttalelsen falt like etter Murud var dømt til sju års fengsel for å ha tappet kommunen for 90 millioner kroner.

Murud mener han «glatt kunne fått ut 100 millioner til», dersom bankenes rutiner med hvitvaskingsmeldinger ikke hadde fungert. For det var slik han ble felt - ikke av internrevisjon, kommunerevisjon eller varsling - men av en bankrutine. I desember 2005 utstedte han to gjeldsbrev til sin kone på nesten 20 millioner kroner, for å skjule formuen, mens han i januar året etter tilbakeførte beløpet til sin egen konto. Disse transaksjonene gjorde at banken sendte en såkalt hvitvaskingsmelding til Økokrim, som igjen varslet politiet i Oslo.

Murud-saken og flere av de andre store korrupsjonssakene som har rystet Norge fra Oslo-skandalen tidlig på 1990-tallet og fram til i dag, står sentralt i den nye boka til Aftenposten-journalistene Siri Gedde-Dahl, Anne Hafstad og Alf Endre Magnussen. De tre fikk for øvrig landets mest prestisjetunge journalistpris - SKUP-prisen - for sin avsløring av vannverksskandalen på Romerike.

I boka gjennomgår de også den nye korrupsjonslovgivningen Norge fikk i 2003, og de tar opp offentlige innkjøp, ryddesjauen i etikkreglementer, styreverv og rolleblanding, medienes rolle i avdekking av korrupsjon og varslerproblematikken. De har dessuten intervjuet noen av aktørene i de store sakene, som Murud, etter at dommene var falt.

Boka gir flere svar til dem som lurer på hvordan dette kunne skje i det «rene, uskyldige» Norge, der vi har hatt en rekordøkning i antall korrupsjonssaker, særlig innen offentlig sektor. Svarene er mange, fordi sakene er ulike.

Men ett svar ligger i den store og kanskje naive tilliten som er vist offentlig ansatte og den nesten totale mangelen på kontroll.

- Godtroende kommunetopper er årsaken til at misligheter i kommunene ikke avdekkes, sa advokat, korrupsjonsgransker og tidligere nestleder i Økokrim Erling Grimstad på et møte i Forum for etikk i kommunesektoren i fjor. Han kan ha rett.

Tillit til medarbeiderne er bra, men erstatter ikke mekanismer som avdekker korrupsjon. Straffesakene er toppen av et isfjell, skriver Aftenposten-journalistene i boka.

Skal større deler av isfjellet avdekkes, trengs det rutiner som dokumenterer hvordan pengene brukes. Er det sikkert at skolen er malt, selv om kommunen har fått en stor regning? Blir fakturaer kontrollert og attestert av en annen en den som bestilte varen? Sakene fra de siste årene viser at elementære rutiner som dette svikter.

Administrasjonene er under press, når kommunene skal slanke sin virksomhet. Men ressurser til administrasjon og kontroll kan være penger spart, og fare for å bli tatt virker forebyggende på dem som fristes av muligheten til å bli tyv.

Dessuten må kontrollutvalg og kommunerevisjon møte forståelse for at mistanke om korrupsjon må forfølges, og de må ha kompetanse og ressurser til det.

«Ingen spurte om noe som helst, bare godkjente alt jeg leverte fra meg. Det er helt ufattelig at Kommunerevisjonen ikke tok meg», sier Murud.

Tappingen av Undervisningsbygg kunne altså skje bare et tiår etter at Oslo kommune hadde «ryddet opp» etter den forrige, store korrupsjonssaken. Dessverre kan dette fortsatt skje i en rekke andre kommuner.