Konsulentene med nytt, uunnværlig produkt: PSV

DN har også fått en språkforsker til å fortelle oss hvilke begreper som er inne og ute i den nye tid. Ute er kompetansekartlegging og resultatorientering, lag og team. Nå er det adjektivbaserte ledelsesbegrepet som er inne - verdibasert ledelse, karismatisk ledelse, transformasjonsledelse og prestasjonsledelse. Alt basert på individuelle betraktninger av ledelse. Nå er det om å gjøre å skape behov hos kunden offentlig sektor.

Det er trygt å få forhåndsvarsel om når man er ute eller inne. Det skal bli fint å få god hjelp av konsulentene som skal lære oss alt det nye, konsulenter som knapt har satt sine bein i offentlig sektor, annet enn å delta på forelesninger ved universitetene. Hovedfaget tok de på styringsideologi og businessmanagement i en stor internasjonal bedrift, mens de studerte i Sveits.

Hvor er doktorgradsstudentene som vil forske på ledelse av den vanligste offentlige organisasjonen - kommunen?

Hvis man skal måle verdiskapningen i offentlige sektor og snakker om prestasjonsledelse og humankapital, hvorfor er det så få hovedfagsstudenter og doktorgradsstudenter som forsker på ledelse av offentlige organisasjoner? Burde de ikke kaste et blikk på en verdiskapende kommune nær seg? Hvor er doktorgradsstudentene fra NHH, NTNU, BI, UiO, UiB og UiT som vil forske på skoleledelse, på organisatorisk handlingsmønster og sammenlignende studier av profesjonell ledelse i ulike kommuneorganisasjoner? Skal alle måling av offentlig verdiskapning basere seg bare på forskningsresultater av ledelse i private konserner? Jo da, noen tar hovedfag på offentlig sektor langs aksen stat-kommune, men de gir inntrykk av å drømme om en jobb i Accenture og KPMG så fort som mulig. Hvor lærer de forståelse av offentlige organisasjoner - i Norsk Hydro og Kværner, eller de store statlige organisasjonene som departementene og direktoratene? Hvilken motivasjon får de fra sine professorer til å gå ut i den mest moderniserte samfunnssektoren som kommunene representerer og se på de perspektiver for organisasjon, styring og ledelse som har utviklet seg der de senere år?

Ledelse må vel sies å være en verdidriver?

Kommuneorganisasjonene er blant de største norske bedriftene. Det er ofte store arbeidsplasser med fra flere hundre til flere tusen medarbeidere, med bredt ledelsesspekter og tilhørende spenstig organisasjonsteori i praksis. Ledelse i en kommune er komplekst på grunn av de mange ulike produksjonslinjene, det mangfold av fagkompetanse og profesjoner som arbeider der, og det kundegrunnlaget de har. Få andre ledere utøver sin ledergjerning mer i full offentlighet enn nettopp kommunale ledere. Kommuner har ikke problemer med ordrebøkene, tvert imot - de er overfylte og leveranseevnen svinger i takt med skatteinngangen. Det skaper interessante forhold for ledelse. Få organisasjoner har tettere kunde - og brukerkontakt enn kommunene.

Få bedrifter har oftere brukerundersøkelser enn en kommune. Få bedrifter, bortsett fra de aller største, bruker så mye ressurser på å utvikle gode ledere. Få bedrifter har mer spesielle styringsrammer enn den tette politiske styrte kommune og få har mer krav til målinger av effekt og effektivitet enn den offentlige finansierte organisasjonen. Dette mangfoldet gir en egen dynamikk som organisasjonsteoretikere burde interessere seg mer for før de skal ut og selge nye klær til disse organisasjonene.

Offentlige ledere i kommunal sektor blir ofte møtt av fordommer og myter om ledelseskompetanse, økonomistyring og utvikling av offentlige tjenester. Vi får mange anbefalinger om å lære av de modeller for ledelsestenkning og organisasjonsoppskrifter som har basis i privat næringsliv. Ja, det lærer vi av, men mon ikke mange ledere i store og små private bedrifter ville ha mye å lære av modellene i kommune nær dem. Kommunale organisasjoner forvalter store verdier i samfunnet, og med stramme rammer, er mange blitt eksperter på å realisere oppskriftene og vedlikeholde ledelsestenkning og medarbeiderutvikling over tid. Det er mange dimensjoner og nye frihetsgrader som skaper strategier for endring og verdiskaping, ikke minst de kulturelle endringene og rolleforståelsen.

Hvor ofte treffer vi ikke konsulenter av typen «empty suite», som bruker hele språket sitt på å selge usikkerhet for å oppnå et tillært behov for å kjøpe nymalte, gamle modeller? Med dårlig skjult fordomsfullhet og uvitenhet anser de nettopp kommuner som ekstra trengende av deres consultingprodukt med nye begreper for gammel viten innenfor nettopp organisasjon og ledelse. Hvor ofte føler vi oss ikke utnyttet, fordi konsulentene får mer voksenopplæring og ny viten av oss enn vi får reelle nyttige produkter som virkelig tjener organisasjonens styring og utvikling?

Dokumentasjon, empiri og spenning ligger og venter på forskning som kan gi ny innsikt og læring om verdiskaping i offentlig sektor. Utdanningsinstitusjonene og konsulentfirmaene får ta med sine doktorgradskandidater og konsulenter og sende dem på studieopphold i landets største bedrifter for spennende organisasjonsutvikling og ledelse, så skal vi kanskje vurdere PSV’en

Skrevet av: Rannveig Egerdal Eidet