Aps mål med tillitsreformen er å gi « … ansatte i offentlig sektor mer tid og tillit til å utføre jobben de er satt til». Det må bety færre og mindre detaljerte statlige krav, skriver Ståle Grøtte.

Aps mål med tillitsreformen er å gi « … ansatte i offentlig sektor mer tid og tillit til å utføre jobben de er satt til». Det må bety færre og mindre detaljerte statlige krav, skriver Ståle Grøtte.

Illustrasjonsfoto: Bjørn Sigurdsøn / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kommunene trenger en tillitsreform

En reform der statlige myndigheter gir kommunene økt tillit, vil gi bedre tjenester, mer rettferdig fordeling, mer effektivitet og mindre byråkrati.

De sannsynlige regjeringspartiene Ap, Sp og SV har alle gått til valg på ulike grader av økt tillit og mindre detaljert styring av offentlig sektor. Det er bra. De bør også gjennomføre en tillitsreform til norske kommuner.

Vi går som land inn en tid hvor de økonomiske rammene blir strammere.

Ap har formulert at målet med tillitsreformen er at de vil gi « … ansatte i offentlig sektor mer tid og tillit til å utføre jobben de er satt til». Det er en god målsetting som jeg kan skrive under på.

Mange av de ansatte i offentlig sektor jobber i kommunene, i skoler og omsorgsinstitusjoner, som ofte har blitt brukt som utgangspunkt for diskusjonen om tillitsreform.

For at reformen skal bli en suksess, er det avgjørende at norske kommuner blir en del av reformen med økt tillit fra statlige myndigheter til kommunenes selvstyre.

Nasjonale myndigheter har håndtert koronapandemien klokt. Stor grad av tillit til norske kommuners håndtering er en viktig del av dette. Som nasjonale myndigheter har understreket, er kommunenes innsats en av de viktigste grunnene til at vi som nasjon har kommet gjennom pandemien på en god måte.

Det siste halvannet året har vist at kommunene har kraft og kompetanse til å håndtere krevende utfordringer effektivt og med presisjon. Det er et bevis på evnen og viljen hos kommunalt ansatte til å håndtere nye og store oppgaver.

Pandemihåndteringen er også et bevis på kommunenes evne og vilje til å følge nasjonale føringer og signaler. Jeg tror alle landets ordførere kan underskrive på at lokale beredskapsledelser lojalt har fulgt opp statlige signaler, og at samspillet mellom statlige myndigheter og kommuneoverlegene, omsorgsinstitusjoner, skoler og andre deler av kommunal forvaltning har vært god.

Jeg har så langt ikke hørt noen som har hevdet at mer detaljerte krav, kontroll og regler hadde gjort håndteringen bedre. Derimot tror jeg tilliten som er vist, og oppfølgingen som er gjort fra kommunene, vil stå igjen som en viktig grunn til at vi sammen har kommet gjennom pandemien.

Vi går som land inn en tid hvor de økonomiske rammene blir strammere. Det krever økt effektivitet og tøffere prioriteringer. De vil være behov for at kommunene selv tar og får økt ansvar for å finne løsninger lokalt.

Dersom vi som kommuner skal settes i stand til den krevende jobben, trengs det økt tillit fra staten. Det må bety færre og mindre detaljerte statlige krav, slik som bemanningsnormer, og økt handlerom for hvordan oppgavene løses. Så skal vi til gjengjeld følge opp statlige signaler for å styrke velferden innenfor vårt ansvarsområde.

«Flere avgjørelser må tas av de som har skoa på, de som er nær befolkningen», har det blitt sagt gjennom valgkampen. Det er jeg enig i.

Den naturlige oppfølgingen nå, er en tillitsreform fra statlige myndigheter til norske kommuner. Det vil gi bedre tjenester til innbyggerne, mer rettferdig fordeling, mer effektivitet og mindre byråkrati.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.