Svenskene er gode på levebrødsgründere – slik som når Sveriges konge kong Carl Gustavdeler ut prisen Årets Nybyggare,  i 2019 til innvandrergründeren Susanne Najafi, som står bak investeringsselskapet Backing Minds fra Rinkeby.

Foto: Mattias Hellström/SPA
Debatt

Kommunene må forberede seg på levebrødsgründerne

Kommuner som har et godt tilbud til levebrødsgründere, vil kunne oppleve økonomisk vekst etter koronakrisen. Kunsten er å få til gode offentlig-private samarbeid.

Selv den største optimist vil det kommende året forvente en sterk stigning i arbeidsledigheten. En sterk økning i arbeidsledigheten vil føre til at flere starter bedrifter av nødvendighet.

I Norge, og i store deler av Nord-Europa, har antallet gründere falt de siste 20 årene, men foretaksomheten har ikke falt i hele befolkningen. Innvandrere er aktive levebrødsgründere. To land, Sverige og Storbritannia, har også hatt en moderat stigning i antall gründere.

I Norge er dessverre støtteapparatet fragmentert.

Vår hypotese er at de kommuner, byer og land som kommer til å lykkes med å dyrke fram vekstbedrifter i fremtiden, er de samme som har mange vellykkede innvandrergründere.

I Norge er et problem at vi vet lite om suksessgraden til innvandrerforetak, men ved å kaste et blikk på våre naboland kan vi danne oss et bilde. I Sverige sysselsetter 90.000 innvandrere gründere cirka 300.000 personer. Det gjør at den gjennomsnittlige bedrift har 3,3 ansatte.

I Tyskland er derimot antallet ansatte per bedrift 1,8, mens det i Storbritannia er 2,5 personer. Hadde gjennomsnittsgründeren i Sverige kun ansatt 1,8 personer, ville det ført til 138.000 færre jobber.

Det som gjør tallene mer interessante, er at antallet innvandrergründere i Sverige ser ut til å stige ettersom sysselsettingen blant innvandrere stiger, mens i Tyskland har kommuner med stigende sysselsetting som regel et fallende antall gründere. Det tilsier at sysselsettingen stiger i Sverige som følge av gründerskap, mens den i Tyskland har steget på grunn av arbeidskraftmangel under en høykonjunktur.

En grunn til forskjellen kan være at svenske innvandrere i større grad starter AS, mens tyske innvandrere starter enkeltpersonforetak. Utfordringen med enkeltpersonforetak er at innehaveren er personlig ansvarlig. Da er risikoen ved å ansette noen meget høy, og enkeltpersonforetak vokser sjelden.

Ut ifra de få tall som finnes, er det grunn til å tro at Norge ligner mer på Tyskland enn på Sverige.

Grunnen til at svenskene er flinke, er de er bedre forberedt. Sverige har er et godt økosystem for nyskaping som minner om hvordan norsk idrett er organisert.

Sivilsamfunnet bidrar, og organisasjoner som Järvaveckan, Bling Startup, og Hans Majestets Carl XVI Gustavs pris for Årets Nybyggare løfter opp flerkulturelle gründere. Næringslivet og svenske kommuner samarbeider om entreprenørskapstrening og mentorskap i Nyföretagarsentrum. Den offentlige banken ALMI tilbyr finansiering ikke så ulikt Innovasjon Norge. På toppen av pyramiden er det større tilgang til talenter, men også at det er lettere å klatre opp selv om man kommer fra Rynkeby.

I Tyskland er også kommuner som går imot trenden. Til felles har de et apparat som avdekker talentene, hjelper dem å starte opp og sette sammen et team, og deretter kobler dem med næringslivet. En nær kobling med næringslivet er viktig, da eksisterende bedrifter ofte blir gründerens første kunde. Av den grunn funger støtteapparatet godt når det er basert på offentlig-privat samarbeid.

I Norge er dessverre støtteapparatet fragmentert. Ofte vet ikke de som avdekker talentene, i Nav eller frivillig sektor, hvor gründerne kan få god hjelp. Samarbeidet mellom det offentlige virkemiddelapparatet og næringslivet er ofte svakt.

En måte å bygge bedre lokale systemer på, er å ta et felles møte med Nav, næringsforening og de største bedriftene i kommunen. Målet er å legge en plan for hvordan jobbe sammen for å styrke fremtidens levebrødsgründere. Kall det en dugnad. En minimumsoppside er at alle i kommunen vet om noen de kan ringe når den første levebrødsgründeren banker på døren.

Mer gründerskap er i utgangspunktet bra for samfunnet. Flere bedriftsetableringer fører ofte til mer innovasjon og økt verdiskapning.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.