Kommunal avfallshåndtering leverer!

Vi setter stort spørsmålstegn ved det. Fakta viser også at påstandene deres er feil. Norge ligger i verdenstoppen på gjenvinning av avfall. Ikke på alt, men på svært mye, og det med kommunene ved roret. Nok til at borgermesteren i London kom til Norge for å lære, og nok til at EU-land ser til Norge for å finne bedre metoder for å håndtere eget avfall.

Menon Business Economics har analysert de kommunale avfallsbedriftenes samfunnsnytte og deres ringvirkninger nasjonalt og regionalt. De viser til at kommunale avfallsbedrifter utmerker seg med høy grad av innovasjon, høy verdiskapning regionalt og høy måloppnåelse for gjenvinning.

Typisk koordineres avfallshåndtering med utvikling av annen infrastruktur for å redusere lokal luftforurensing, luktproblematikk, rotteplager og brannfare. Kommunene har et langt bredere ansvar enn private aktører har til sine aksjonærer. Kommunene står ansvarlige overfor hver enkelt innbygger, hver dag og hele året.

Kommunale avfallsselskaper har blant annet etablert nye metoder for miljøvennlig energiproduksjon, ny utnyttelse av husholdningsavfall, bidratt til økt sysselsetting av personer utenfor arbeidslivet – og de bidrar aktivt til holdningsendring hos innbyggerne. De kommunale avfallsselskapene har et mye bredere sett av mål enn private aktører.

Det er ikke vanskelig å se at hvis få og store private bedrifter får ta hånd om alt avfallet vårt, så blir tjenestene dyrere på sikt, etter at skambudsperiodene er over og realitetsorientering siger inn – selv om de som nå kjemper for privatisering hevder det motsatte. I privat avfallsbransje er det nettopp de få og store aktørene som presser på for privatisering.

Av totale avfallsmengder i Norge håndterer kommersielle aktører nesten 80 prosent allerede. Det er mye, men de vil ha mer. De vil åpenbart ha 100 prosent kontroll på alt avfall. Vi tillater oss å sette spørsmålstegn ved motivet. Investeringsselskaper, som blant annet eier den største private avfallsbedriften i Norge, vil slå kloa i norsk husholdningsavfall. Er det fordi de er bekymret for tilbudet innbyggerne får?

Privat monopol er ikke ønskelig for noen. De mest skarpskodde økonomer er enige. Det blir dyrere, og det blir få eller ingen insentiver til forbedring og utvikling. Norsk Industri tror likevel veien til mer effektiv håndtering av husholdningsavfallet går gjennom privatisering, som betyr at kommunene ikke lenger skal få velge løsninger for behandling av eget avfall.

Et flertall av kommuner i Storbritannia tar nå tilbake, eller vurderer å ta tilbake, kommunale tjenester som ble solgt ut i tiden under og etter Thatcher. Det samme ser vi i Tyskland, der særlig energiselskap kjøpes tilbake for å sikre at mål i energipolitikken skal kunne gjennomføres. Privatiseringstrenden snur også i land som Danmark og Frankrike. Ren privatisering har flere steder endt som et dyrt eksperiment – både økonomisk og kvalitetsmessig. Det er innbyggerne som har måttet ta denne regningen.

Metastudier av avfallsmarkeder i USA gir også grunn til ettertanke. Der stoppet bølgen av privatisering i avfallsbransjen for over 10 år siden. For det første ble de første års innsparing borte kort tid etter, for deretter å bli spist opp av større prisøkninger når kommunalt tilbud var borte, og en ikke lenger hadde noe valg. Det andre gikk på kvalitet. De kunne ikke levere det de lovet til prisen de lovet. Det samme har skjedd i Canada.

Privatiseringen i andre land har langt på vei fulgt samme tankerekke som det Norsk Industri mener er framtidsrettet for Norge. Vi mener en bør løfte blikket og se på hvilke konsekvenser det har fått i land vi naturlig sammenlikner oss med.

KS Bedrift mener at det viktigste er å opprettholde valgfriheten mellom løsninger, enten de er private eller offentlige. Kommunene må selv bestemme hvordan, og om de vil utnytte lokalt oppståtte ressurser. Det gir de beste løsningene for både innbyggerne og miljøet.

Hovedstyret i KS som organiserer alle landets kommuner sier det samme. De peker også på at å se flere politikkområder i sammenheng, er viktig for kommunenes rolle som lokale samfunnsutviklere. Kontroll og styring med husholdningsavfall har vært og skal fortsette å være et viktig virkemiddel for å ivareta kommunenes planer for klima, miljø, samfunns- og næringsutvikling.

Kommunene har gjort en fremragende jobb for å utnytte avfallet som ressurs, og fortsetter å forbedre seg. Verdiskapingen i kommunale avfallsbedrifter i hele Norge viser også at den ligger 30 prosent høyere enn i det øvrige fastlandsbaserte næringslivet. Da får gjentatte påstander om dårlig drift et noe komisk skjær. En påstand blir ikke sann bare fordi den gjentas ofte.

Kommunal avfallsbransje setter seg høye mål for å gjenvinne avfall. Erfaring fra andre land viser at ren privatisering like gjerne kan gi høyere priser, dårligere service og mindre miljøvennlige løsninger for innbyggerne.

KS Bedrift er tilhenger av også å samarbeide med private avfallsaktører, og medlemmene våre bruker dem mye der det er hensiktsmessig – jevnt over i hele landet. Det er samspillet mellom private og kommunale løsninger som har tatt oss til verdenstoppen innen gjenvinning. Kommunenes valgfrihet er rotfestet i det norske lokaldemokratiet. Også på dette området er Norge en modell for andre land.