Klart for felles journalløft til beste for pasient og innbygger

Fastlegekrisen og mangel på helsepersonell er bare starten på utfordringer som ingen kommune kan utdanne eller rekruttere seg bort fra. Vi må tenke nytt og annerledes. Vi må i større grad enn i dag bruke teknologi for å løse oppgavene.

Ti år etter visjonen om Én innbygger – én journal kan helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bli den som gjør bedre samhandling i helsetjenesten og et felles journalløft for kommunene til virkelighet. I november vil samarbeidsprosjektet for Felles kommunal journal be kommuner og andre interessenter om tilbakemelding på vårt konkrete forslag til retning og tiltak for et stegvis utviklet journalløft for kommunene.

Velferdsteknologisk knutepunkt (VKP) er en innovativ løsning, initiert av kommuner, som deler data mellom velferdsteknologi og journal. Dette sparer helsepersonell for dobbeltarbeid og manuell registrering av journalnotater, og legger samtidig til rette for samhandling med sykehusene om digital hjemmeoppfølging. Velger helseminister Kjerkol å tilby VKP som en nasjonal tjeneste for alle kommuner, er vi i gang med et første konkret skritt.

Samarbeid om skrittvis utvikling av nasjonale tjenester som kommunenes løsninger kan samspille med, er tilnærmingen vi ønsker å benytte fremover. Vi som jobber med et journalløft for kommunene, er lei av utredninger. Tiden for gigantiske prosjekter er forbi. Nå må vi handle! Allerede for 2023 vil vi foreslå det neste skrittet etter VKP: En konkret utprøving av ny modell for informasjonsdeling i samspill med kommuner, leverandører og Norsk helsenett SF (NHN).

Arbeidet med et journalløft for kommuner utenfor helseregion Midt-Norge gjennomføres nå som et samarbeidsprosjekt mellom KS, staten og kommuner. Det skjer kommunenært. Fra kommunenes side er dette et av de høyest prioriterte tiltakene for fremtidig bærekraft i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

Arbeidet har skutt fart med etablering av selskapet Felles kommunal journal interim AS, og med Norsk helsenett som en viktig samarbeidsaktør. Arbeidet med journalløft for kommunene har gjennomgått en reorientering i 2021 og 2022, slik Stortinget har bedt om. Vi har gått fra tanken om ett system til et økosystem. Dette har skjedd i tett samspill med bruker- og pasientforeninger, fag- og profesjonsorganisasjoner og næringsaktører.

Tilgang til relevante helseopplysninger om innbygger når helseansatte trenger det, står sentralt. Dette må realiseres gjennom en stegvis utviklet felles informasjonsplattform som alt helsepersonell i den enkelte kommune har tilgang til. En slik plattform vil også danne grunnlag for utvikling av nye og moderne løsninger i møte mellom brukere, kommuner og næringsliv.

Vi vil også foreslå en markedsplass for brukere og leverandører for å tilrettelegge for samarbeid om anskaffelser og utvikling, slik at kommuner slipper å gjøre det hver for seg. Vi må unngå et A- og B-lag i kommunesektoren. Markedsplassen kan også bli arena for testing og utprøving for leverandørene.

I dag er det en stor utfordring for mange kommuner at helseopplysningene om innbyggerne er innelukket i ulike løsninger som verken samhandler eller er bygget opp med like standarder.

I stedet ønsker vi at informasjon deles mellom de ulike systemene i en kommune via en felles plattform. Denne må bygges på felles standarder og nasjonale tjenester, og ivareta godt personvern. Slik kan gode løsninger spres til flere uten store behov for tilpasninger.

Dette vil bidra til økt innovasjon og næringsutvikling. Kommunene får økt fleksibilitet og kan velge de beste løsningene ut fra sine behov. Samtidig blir det enklere å få tilgang til data for virksomhetsutvikling og forskning.

Vi er positive til regjeringens varslede helseteknologiordning, men ordningen må bidra til å løfte alle kommuner, ikke bare noen få. Vi mener at ordningen må bidra til utvikling av nasjonale tjenester for samhandling mellom ulike tjenester i kommunene, og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Videre må den stimulere til utvikling av innovative løsninger og felles funksjonalitet som kan deles mellom kommuner og ulike journalsystemer.

Den må også bidra til risikoavlastning for kommuner som går foran og prøver ut nye muligheter på vegne av fellesskapet. Derfor må den nye helseteknologiordningen utvikles i tett samspill mellom kommunefellesskapet, kommuner og leverandørmarkedet.

Skal vi lykkes med et felles løft, må det også sikres felles ressurser for samspill, samordning og læring. Her vil også markedsplassen, som vi foreslår i vårt konsept, kunne spille en rolle for å samordne og styrke kommunenes behov og prioriteringer i møte med leverandørene.

Samhandling haster. Mangel på informasjon og datadeling kan få fatale konsekvenser. For å lykkes med visjonen om en sammenhengende helsetjeneste for innbyggerne må vi legge til rette for god samhandling mellom fastleger, legevakt og sykehus. Men vi må også tilrettelegge for samhandling mellom mangfoldet av helsetjenester og teknologiløsninger innad i kommunen, der de fleste av oss mottar tjenester i det daglige.

Hjemmetjenesten, omsorgsboliger, legevakt, helsehus, fastlege og sykehjem er sentrale og viktige deler av den kommunale helsetjenesten. Ingen av disse tjenestene har løsninger som understøtter effektiv samhandling ved å dele relevant helseinformasjon, selv om behovet er stort og voksende.

Kommunens inntakskontor må i dag ofte ringe rundt til andre tjenester for å få bekreftet opplysninger og dokumentere helsehistorikk. En oversikt over hvilke kommunale tjenester en innbygger mottar, er sjelden eller aldri lett tilgjengelig, men må oppdateres manuelt hver gang.

De ulike tjenestene trenger derfor tilgang til en felles plattform slik at informasjon om innbygger kan deles trygt mellom de ulike tjenesteområdene i kommunen. Det vil ivareta innbygger og bidra til effektive, gode og trygge tjenester.

Vi tror det er mye å hente på å gjenbruke løsninger fra eksisterende nasjonale samhandlingstjenester, når vi stegvis skal utvikle informasjonsplattform for kommunene.

Arbeidet med Én innbygger – én journal har pågått i over ti år. Støre-regjeringen kan bli regjeringen som faktisk realiserer journalløftet. Vi ser med forventning fram til forslag til statsbudsjett i oktober der dagens regjering for første gang skal beskrive retning for landets e-helsepolitikk.

Vi håper statsbudsjettet gir støtte til konkret realisering av et felles journalløft for kommunene, gjennom et videre samarbeid mellom stat og kommune. På kommunenes ønskeliste står helhetsløsninger og stimulerende tiltak som kan løfte hele kommunesektoren.