Juristforbundet er enig med forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i at kommunene trenger flere jurister, men tror ikke mangel på utdanningsplasser er problemet.

Juristforbundet er enig med forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i at kommunene trenger flere jurister, men tror ikke mangel på utdanningsplasser er problemet.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Juristmangelen skyldes liten vilje, ikke få kandidater

I dag er det ansatt rundt 1.800 jurister i kommunal sektor, men dette er langt fra tilstrekkelig. Viktigheten av juridisk kompetanse kan ikke undervurderes.

Regjeringen åpner for flere utdanningssteder for jurister. Ett av argumentene er at dette vil dekke det store behovet for jurister i norske kommuner. Juristforbundets tall tyder imidlertid på at det er økonomi og manglende vilje som står i veien for juridisk kompetanse i mange kommuner.

Det er viktig at alle kommuner har fullt utdannede jurister tilgjengelig.

I forbindelse med stortingsmeldingen «Styring av statlige universiteter og høyskoler» uttalte forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) seg om behovet for jurister i kommunal sektor: – Vi vet også at mange små kommuner trenger flere jurister. Nå kan flere bidra til å utdanne den kompetansen samfunnet har behov for.

Juristforbundet er helt enig i at kommunene trenger flere jurister. I en undersøkelse fra Juristforbundet – Kommune (Rambøll 2020) opplyser kun 55 prosent av de 254 kommunene som svarte, at de har én eller flere jurister ansatt. Det betyr at nesten halvparten av kommunene ikke har egne jurister å støtte seg til.

Debatten i etterkant viser at flere deler bekymringen for juristmangelen i Kommune-Norge. I dag er det ansatt rundt 1.800 jurister i kommunal sektor, men dette er langt fra tilstrekkelig. Viktigheten av juridisk kompetanse kan ikke undervurderes, og den bør inn flere steder i kommunene. Ikke minst er det viktig at alle kommuner har fullt utdannede jurister tilgjengelig.

Spørsmålet blir da hvordan vi best kan sikre dette? Om flere studiesteder som tilbyr rettsvitenskap er løsningen, er det altfor tidlig å si noe om.

Det er imidlertid ikke Juristforbundets inntrykk at det er mangel på kandidater eller utdanningssteder som er årsaken til den dårlige juristdekningen i kommunene.

Nesten fire av ti kommuner som ikke har ansatt jurist, oppgir nemlig økonomi som årsak i undersøkelsen fra Rambøll. Videre mener to av tre kommuner uten jurist at behovet for juridisk kompetanse har økt, men likevel planlegger kun 3 prosent å ansette egen jurist. Dette tyder på at mange kommuner har både lyst til og behov for å ansette jurister, men mangler de rammevilkårene som skal til.

Det kommer heller ikke fram i undersøkelsen noe som tyder på at mindre kommuner som søker etter jurister, sliter med å rekruttere.

Fraværet av jurister i kommunene fører til at ansatte uten juridisk utdanning foretar juridiske vurderinger og beslutninger. Dette kan lede til inhabilitet, rolleblanding og mangelfull håndtering av alt fra byggesaker til barnevern.

Når regjeringen har stilt krav til at alle kommuner skal ha psykolog ansatt, mener Juristforbundet at veien bør være kort til å kreve at alle kommuner også skal ha minst én jurist ansatt. Bare da vil alle innbyggerne være trygge på at de får de rettighetene loven gir, uavhengig av hvilken kommune de bor i.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.